|
|
Slow Food
|
|
|
Eksempel på mat som det tar tid å lage, ikke er forbeholdt mateliten og som helt klart gjør seg best når man tygger sakte.
|
Om å tygge sakte - eller mat det tar tid å lage og tid å spise.
07-06-05 redaksjonen
Frossenpizza hjemme eller en pølse i hånda mens du er på vei til noe annet. Mat du lager i farta eller spiser der du står. Du blir ihvertfall mett, og kanskje også litt kvalm?
Fastfood er mat som er rask og lettvinn - mat i forbifarten. Alternativet er Slow Food. Mat det tar tid å lage og tid å spise. McDonald's-produktene har hatt den lykksalige effekt for matelskere at stadig flere vet å sette pris på kvalitet og ikke bare på billig kvantitet.
Slow Food bevegelsen ble stiftet av Carlo Petrini i 1986. Kjernen i "Slow Food"- konseptet er bordets gleder, men selve filosofien om nytelse, sanselig glede og bevaring, kan overføres til mange av livets aspekter. Bevegelsens symbol er - nærmest selvsagt - sneglen.
Sanseligheten ved å lage mat skiller seg markant fra det meste av det de aller fleste daglig gjør i sitt arbeide. Et måltid er en god anledning til å stoppe opp og tenke litt - gjerne sammen med andre.
Ikke forbeholdt mateliten
Mat av høy kvalitet skal ikke være et luksusgode, gleden ved den skal ikke være forbeholdt en liten matelite. Alle har krav på mat av god kvalitet! I dagens samfunn står vi i fare for å miste mye av mangfoldet innenfor matproduksjonen. Standardisering på grunn av ønske om stordriftsfordeler preger store deler av verdens matproduksjon ledet an av de store multinasjonale selskapene. Slow Food ble dannet for å ta vare på ulikhetene, det være seg innenfor dyreraser og plantearter til matproduksjon, produksjonsmetoder eller matoppskrifter. En viktig oppgave i denne forbindelse er å støtte opp om, og ta vare på lokale retter og produksjonsmetoder.
Litt kuriosa:
Den norske langsomhetsbevegelsen, 07-06-05 startet da Miljøverndepartementet inviterte utvalgte personer til samtaler på Vettre i Asker 14. oktober 1999. Ved en tilfeldighet - for den som tror på slikt - ble den internasjonale langsomhetsbevegelsen "Citta Slow" stiftet dagen etter, 15. oktober. Begge prosjektene uttrykker tidsånden ved å stoppe opp, se seg rundt, tenke seg om og kanskje også gjøre noen nye valg. Et annet fellestrekk er at disse langsomhetsforkjemperne er inspirert av den noe eldre Slow Food-bevegelsen, som ble stiftet allerede i 1986.
LESETIPS:
Kresne unger vil helst ha pizza, pasta & pølser
Noen unger liker bare p-mat. De fleste vokser av seg kresenheten sin, men noen pådrar seg både et sosialt problem og en ernæringsrisiko. Mer i Bergens Tidende, 10.11.03
Matens lange reise til bordet
Maten vi spiser reiser lenger og lenger for å komme til tallerkenen vår. Bør vi bli mer bevisste og velge kortreist mat fremfor langreist der det er valgmuligheter? Skal vi tenke på de enorme mengdene CO2-utslipp som mattrafikken legger igjen etter seg?
Aftenposten, 31.10.03
Lokal mat med suksess
Mer lokal mat enn det Bondens marked byr på, skal man lete lenge etter. Og responsen er overveldende.
Aftenposten, 31. 10.03
AKTUELLE LENKER:
www.slowfood.com
06.11.03 NORSKE FORBRUKERE:
Kun en av fem kjenner økologisk mat
Kun 20 prosent av norske forbrukere vet at økologiske matvarer er merket med Ø-merket.
Tallene kommer fram i en undersøkelse MMI har utført for Konstabel Reklamebyrå AS på oppdrag for Statens landbruksforvaltning.
77 prosent er klar over at det finnes en merkeordning for økologiske produkter, men bare 20 prosent vet at det er Ø-merket som gjelder.
22 prosent av de spurte mener det er et annet merke enn Ø som merker økologiske produkter, mens 37 prosent ikke vet hvordan merket ser ut.
10. november 2003
| 
|
|
|
