|
|
Barnas verden
Norsk ungdom mener at de voksne lytter for lite til dem. Som første land i verden har Norge invitert barn og unge til selv å skrive om sine erfaringer, som er samlet i prosjektet "Livet under 18".
07-06-05 redaksjonen
Alle land som har underskrevet Barnekonvensjonen redegjør hvert femte år til FN om hvordan det er å vokse opp i landet, og hvordan de ulike artiklene i Barnekonvensjonen er oppfylt. Som første land i verden har Norge invitert barn og unge til selv å bidra når de skal rapportere til FNs barnekomité om hvordan det er å vokse opp her. Og de kan i "Livet under 18" fortelle at det stort sett er veldig bra å være ung i et av verdens rikeste land.
Men norske ungdommer rapporterer også sterkt og usminket om ting som er vondt og vanskelig, om tabuer og problemer. Om det å ikke bli hørt og ikke bli tatt på alvor.
Stort sett har de det veldig bra, men savner ofte voksne som kan møte dem med alvor og respekt. En rød tråd i rapporten viser at barn og ungdom sjelden eller aldri blir spurt om hvordan de har det. Mange foreldre og voksne gir barna en materiell trygghet, men så svikter de der barna kanskje har mest behov for dem, nemlig i den omtanke og omsorg som ligger i selv det enkleste og viktigste av alle spørsmål: Hvordan har du det?
Barneombudet og Forum for Barnekonvensjonen (består av 50 organisasjoner og institusjoner) har vært ansvarlig for prosjektet.
Les mer:
Ungdomskrav nr. 1: Lytt til oss!
- Følelsen av å ikke bli lyttet til og tatt på alvor er hovedproblemet for norsk ungdom, sier Andre, Lars, Anette og Runa. De er fire av 1500 ungdommer som har fortalt om hvordan det er å vokse opp i Norge.
Dette sier norske barn i rapporten
SAMLIVSBRUDD
Skilsmisse er vanlig, men fortsatt tabu. Det snakkes lite om samlivsbrudd i klassene. De unge ønsker seg en voksen person på skolen, som jevnlig samler de som nylig har opplevd samlivsbrudd, for å lufte noen tanker, dele erfaringer og eventuelt bli henvist videre, hvis noen ønsker hjelp eller støtte.
Få av de unge blir tatt med på råd av sine foreldre i tiden rundt samlivsbruddet. De få som er blitt spurt, opplever i liten grad å bli hørt. Mange betegner en skilsmisse som en krise, og mener den ville være lettere å komme igjennom hvis de ikke bare ble forklart og fortalt av de voksne hva som skal skje. Mange har en drøm: Å være mer sammen med pappaen sin.
PSYKIATRI
Barn med psykiske lidelser ønsker seg mer informasjon om hvorfor de er til behandling. De uttrykker at de ikke blir bedre av å bo lenge på institusjon sammen med andre barn med andre diagnoser, ofte verre enn dem selv. Et barn med angst blir for eksempel verre av å måtte ligge halve natten og høre på en som hyler, har psykose eller en annen lidelse. Barna tror det hadde vært mye bedre å få støtte til å lære seg å omgås andre barn og unge. "Da hadde vi bedre lært oss et normalt liv," sier de. Barna formidler et sterkt ønske om å få være med å legge planer for sitt eget liv. Mange har dessuten negative opplevelser ved å bli holdt: "Vi vil være alene på rommet når vi blir aggressive. Hvis de må roe oss ned med makt, så hold oss heller på fanget. Det gjør vondt, og det blir verre når vi blir lagt i bakken og holdt."
Psykiatri er tabu i klasserommet. De unge ønsker at lærerne snakker om psykiske lidelser i klassen slik at de ikke blir sett på som "de gærne".
SKOLEN
Å få stoppet mobbing er det som oftest blir foreslått hvis barn og unge blir utfordret til å finne en ting de vil arbeide for å forandre skolen. De ønsker å bedre hele klassemiljøet. Norske skoleelever synes mye er bra på skolen, spesielt nevner ungdommene i prosjektet hvor viktig det er med engasjerte lærere, gode venner og bra gymnastikksaler. Det som er dårlig på skolen er foruten mobbing, stygge toaletter, hærverk, søppel, at enkelte lærere oppfører seg som diktatorer, dårlig inneklima og merkepress.
Å VÆRE FLYKTNING
Et hovedønske fra enslige mindreårige asylsøkere er å få bo hos norske familier helt fra de kommer hit. De opplever intervjusituasjonen ulikt. Noen opplever å bli møtt med respekt, andre sier de var veldig redde og følte seg mistenkeliggjort - som å være i et avhør. "Intervjuet er ofte den eneste gangen vi får beskrive hvorfor vi flyktet til Norge." De unge opplever behandlingstiden på søknaden om opphold som både lang og psykisk vanskelig.
BARNEVERNET
Unge i barnevernet ønsker sterkt å få bidra i planlegging av egen hverdag og fremtid. De opplever at det er for mange å forholde seg til og de opplever kommunikasjonssitasjonene som uttrygge. De ønsker at ordningen med tilsynsfører skal vekk fordi han eller hun er en av de mange voksne som har rett til "å blande seg inn" i livet deres. Tilsynsføreren er ofte den de blir minst kjent med fordi han sjelden kommer på besøk. Barna ønsker heller at saksbehandleren på barnevernskontoret kan være den som sjekker om alt går bra i fosterhjemmet. Barnevernsbarna ønsker en normalisering av hverdagen, og vil at fosterforeldre og biologiske foreldre kan treffes oftere og samarbeide.
(Aftenposten, 13. mai 2003)
DETTE VIL DE UNGE
Bli lyttet til
Ha en voksen på skolen som har ansvar for å samle dem som har opplevd skilsmisse
Forholde seg til en person i barnevernet, saksbehandleren. Tilsynsførerordningen må vekk
Være med fra begynnelsen å lage tiltaksplan i egen barnevernssak, ikke bare få den til underskriving
At fosterforeldre får opplæring sammen med vanlige foreldre, ikke bare sammen med andre fosterforeldre
Ha bedre informasjon om hva som er skjedd og hva som vil skje med dem i psykiatrien
Ha mer åpenhet om psykiske lidelser i klasserommet
Bli holdt på fanget og ikke på gulvet når de blir aggressive i psykiatrien
Mer om prosjektet "Livet under 18"
1500 unge fra ulike deler av Norge får formidle hvordan det er å vokse opp i Norge i 2002 i prosjektet "livet under 18". De uttrykker hvordan de har det på skolen og i fritida - hva de er engasjert i, hva som er bra og dårlig, hva de savner, hva de ønsker - og hvordan det kan bli enda bedre for barn og unge
å vokse opp Norge.
livet under 18 er et samarbeid mellom: Forum for
Barnekonvensjonen, Barneombudet, Landsrådet
for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner, Redd Barna, Barne- og Familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Besøk nettsidene
14. mai 2003
| 
|
|
|
