|
|
Lottomillionær med liten tid
"Langsom tid er in". "Er du kommet i tidsklemma?" "Vi stresser oss syke". "Kunsten å gjøre ingenting." Det mangler ikke på gode titler i dagens aviser om hvordan tid, enten man har litt for lite av det, eller kanskje litt for mye tid.
Elisabet Molander
Den siste problemstillingen får ikke fullt så mye spalteplass. Det er heller det moderne menneskets jakt på å få noen tidslommer hvor man kan puste fritt, som er temaet, enten som spesialtema i ukeblader eller kronikker i Dagbladet eller kanskje vel så mye som samtaletema i kantina eller i en hyggelig middag med gode venner. Og nå skal også jeg bruke noen spaltemillimeter for å si min mening om denne saken.
Jeg vil ikke bare snakke om klokka, om man skal gå med eller uten, at langsom tid er viktig osv. Jeg vil en gang for alle få sagt at et fokus på tids- og effektivitetsjaget er helt nødvendig for å få oppmerksomhet på alle de alvorlige samfunnsmessige konsekvensene. Da snakker vi ikke om den lille gruppen mennesker som møter veggen og blir utbrent. Det dreier seg om konsekvenser i forhold til f.eks miljø, helse, barndom, arbeidslivet og arbeidsmiljø. Listen er i grunnen veldig lang, og kanskje litt for overveldende. Men den er relevant og verdt å dvele ved.
La oss begynne med koblingen mellom tid og miljø, nærmere bestemt forbruk. Styrer tiden forbruket vårt? Helt klart. Mange av sammenhengene mellom tid og forbruk er enkle å oppdage i vår egen travle hverdag. Tidsfaktoren spiller inn når vi gjør enkle valg i hverdagen som forbruker, f.eks om du velger å reparere istedenfor å kjøpe nytt. Hvem lapper hullet på buksen lenger istedenfor å kjøpe nytt? Og hvem rekker å lage "riktige" middager innimellom henting, bringing av barna, innkjøp på veien hjem fra jobb? Det blir fort en hurtig-variant fra pose, med eller uten makaroni. Vi tar bil istedenfor å gå, sykle eller ta buss fordi vi ikke har tid. Vi rekker ikke å følge barna til skolen, men kjører dem.
Forbruket stjeler også tida vår. Forbruksvanene våre gjør store innhogg i husholdningens tidskonto, og mange av oss jobber mer enn vi strengt tatt trenger fordi vi trenger penger for å henge med på forbrukskarusellen. Fra 1990 til 2000 har forbruket økt med 40%. Det er klart det tar tid å shoppe.
Et favoritt-tema i avisen for tiden er det høye sykefraværet i arbeidslivet. Og ekspertene innenfor arbeidslivsforskningen er ofte klare i sin analyse av situasjonen. Det er det høye tempoet og effektiviseringspresset som gjør folk syke. Unge mennesker har for alvor inntatt sykefraværsstatistikken, og kvinner i 30-åra er mest skadelidende. Sykefraværet i Norge har økt de siste årene og lå på sju prosent i første kvartal 2002. Psykiske lidelser er nå den nest hyppigste årsaken til sykefravær, etter muskel- og skjelettsykdommer. Tidsklemma vår hektiske hverdag setter oss i, er årsaken, og viktige livsverdier må vike for en mengde ytterligere krav, sier forskerne. Dette kan ha sammenheng med prestasjonsangst på jobben.
Er det andre konsekvenser av tidsjaget i samfunnet? Vi får ikke tid til å trimme og folk blir overvektige. Vi spiser ikke familiemiddager lenger og kjernefamilien får lite tid sammen, unge mennesker kan ikke lage mat, vi får økte medisinkostnader pga. livsstilsykdommer, barn behandles for stress-symptomer, mange barn har en overorganisert fritid, vi får ikke pleid forholdet til venner og familie. Og det mest paradoksale av alt; vi er så slitne når kvelden kommer at vi bare orker å se på TV, time etter time. TVen er den store tidstyven.
Tid for forandring
Dystre utsikter? Det kan kanskje se sånn ut. Men bildet som her er tegnet her skulle vel heller spore an til handling. Jeg VIL ikke at det skal fortsette slik, sier mange. Det sier vi også i prosjektet 07-06-05 tid for forandring. Også kalt "Ta tiden tilbake-prosjektet". Vi ønsker å inspirere folk til å tro på at det er mulig å få til en forandring. En forandring som monner. Vi lever jo i et land som har en utrolig mulighet til faktisk å få noe gjort. En mulighet vi ikke bruker. Vi har et mangfold, vi har rikdom, trygghet, demokrati. Norge er som en reinkarnert lotto-millionær med 7 rette hver lørdag. Og ved å stoppe opp, ta tiden tilbake og tenke seg om hva vi gjør med samfunnet, ville vi sannsynligvis greie å dele med andre som trenger det. Derfor trenger vi å stoppe opp, og tenke langsiktig.
Noen drømmer kanskje om at denne sterke fokuseringen på langsom tid skal gå over. De håper at det er en kortvarig trend. Men jeg kan nesten garantere at vi ikke blir ferdige med disse problemstillingene med det første. Dette er bare starten på en spennende utvikling. For etterhvert ønsker folk å handle. Om noen år tipper jeg at avisene preges av oppslag om mennesker som har valgt å gjøre ting annerledes. Ikke bare enkeltmennesker gjør nye valg, store og små bedrifter legger om strategien, og vurderer i alt sterkere grad at langsiktighet er en viktig nøkkel for å få fremgang. Det finnes allerede nå mange gode eksempler på bedrifter som har gjort mye profesjonelt på dette feltet. Jeg tipper flere kommer til å følge etter. Det er de jo nødt til å gjøre. Arbeidslivet skal jo bl.a få ned sykefraværet med 20% innen utgangen av 2005. Da må det gjøres noe klokt, og det fort. 2005 er jo ikke så lenge til. Men nok til å kanskje snu en negativ utvikling. Det har vi i 07-06-05 i hvert fall som mål. Å bidra til en forandring som er helt nødvendig.
Og så et lite hjertesukk: Nå må vi også en gang for alle avlive myten om at tidsfokuseringen er noe som gjelder for de meste vellykkede, borgerlige, satte og middelaldrende som nå har både tid og penger til bry seg om temaet. 07-06-05 har en underskriftskampanje på nettstedet www.07-06-05.com. En rask gjennomgang av de 5.000 underskriftene viser at vi har underskrifter fra ca. 340 forskjellige steder i landet. 60% menn og 40% kvinner, aldersgruppen 25-40 år spesielt representert, men aldersgruppen 40-50 utgjør en nesten like stor andel som de fra 25-35.
Jeg snakket forleden dag med Klara på Vågå, Eva i Oslo og Lars i Bergen. De ringte bare for å si at det er så fint at noen har tatt opp temaet "Ta tiden tilbake". En var pensjonist, en var bonde og en jobbet i hotellbransjen. Temaet angår mange!
La oss gjøre det enkelt og greit. La oss først bli enige om at tids- og effektivitetsjaget gir oss mange utfordringer mht. miljø, helse, arbeid, barndom. Det er altså ikke snakk om å være for eller mot om vi har dårlig tid eller ikke. La oss være enige om at vi må jobbe både med politikken og strukturene samtidig som hver enkelt av oss gjør noen nye valg. La oss være enige om at vi ikke trenger ikke snu opp og ned på livet, men bare gjøre noen nye enkle valg og grep. La oss begynne helt i det små. Ta f.eks julefeiringen.
Stikk en liten kjepp i jula
Vi liker jula. Lukta, lysene, gavene, feriedagene. Men desember-dagene er kanskje ikke favoritt-tiden for mange. Fordi da tar tingene tiden fra oss. Hva med om vi reduserte LITT på mengden presangene, kjøpte færre gaver altså og så kunne vi kanskje bytte ut flere harde pakker med å gi en opplevelse. Da slipper du å fly rundt i butikken. Jeg pleier å få barnevakthjelp i julepresang av broren min til hvert år. Å få tid er topp gave. Ganske mye hyggeligere enn en ny rød genser. Lista er lang over mulige alternative presanger. La oss stikke en liten kjepp i jula, bare bitte litte granne. Så får du kanskje en følelse av å ha kontroll over livet ditt.
Den svenske forfatteren Owe Wikström lansert boken sin "Leve langsomheten" i Norge i begynnelsen av oktober i Konserthuset. 1.300 personer hadde satt av en formiddag for å høre på! Wikström fikk spørsmålet om hva han egentlig ville med boka. - Jeg tror ikke jeg vil så mye annet enn at leserne kanskje skal tenke seg litt om. Mange rekker ikke leve sine liv. De er på vei hel tida.
Et godt svar synes jeg. Tenk over hva du fyller tiden din med, det er det ingen andre som gjør for deg.
4. november 2002
| 
|
|
|
