|
|
Utbrent!?...Jeg?
Debatten om diagnosen "utbrent" har bølget hett i landets aviser. Ingen fornekter at fenomenet finnes, men det debatteres om det er en egen diagnose, hvordan tilstanden arter seg og årsaker. Her har vi samlet noen av de siste debattartiklene fra dagspressen.
07-06-05 redaksjonen
Om vi kan trekke noen konklusjon? I samspillet mellom jobb, personlighet og i spenningen mellom jobb og privatliv skapes situasjoner der menneskets tålegrense blir utfordret, både fysisk og psykisk. Sjelden er kun den ene faktor alene, f eks jobben, årsaken til at folk møter veggen. Vi har ikke lenger kraft til å bære våre egne liv. Det er alltid noe som haster, noe som kommer i veien, som bare må gjøres først. Vi vet hvordan vi vil ha det, men vi får det ikke til.
Blir stresset av sjefen
(Dagbladet, 7. mai 2003)
Har du en overaktiv og ambisiøs sjef, er sjansen stor for at du blir utslitt og utbrent, mener Gert Ohlsson, ekspert i stressmestring.
Livet skal leves - ikke mestres
(Dagbladet, 24. april 2003)
Det å leve slik at kriser oppløses innebærer å komme dem i møte, gå i dialog med dem og gjøre dem til en del av livet.
Debattinnlegg av Frode Nyeng, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Helt ferdig
(Dagbladet, Magasinet, 16. november 2002)
Hvis du føler deg trøtt, sliten, sur, deprimert, frustrert, negativ, irritabel og i tillegg er lei av jobben din, da lider du kanskje av utbrenthet.
Begrepet utbrenthet er omdiskutert. Hva innebærer det?
Utbrent? - Ikke skyld på jobben
(Dagbladet, 29. oktober 2002)
350000 nordmenn, eller 15 prosent av alle arbeidstakere, hevder de er utbrente. Psykiater Bjarte Stubhaug mener folk må ta ansvar for seg selv og ikke skylde på jobben når de kjenner seg utmattet og deprimerte.
Syk av jobben du elsker
(Adresseavisa, 29. oktober 2002)
Du kan bli syk av en jobb du stortrives i. Men trivselen gjør at du tåler stresset og belastningen bedre.
Utbrenthet - et nyttig begrep
(Bergens Tidende, 19. oktober 2002)
Utbrenthet er et fenomen som for tiden debatteres i Bergens Tidendes spalter. Det er vel ingen som nekter for at fenomenet eksisterer. At personer som Kjell Magne Bondevik, Ingebrigt Steen Jensen og Petter Nome har stått frem og fortalt at de har møtt veggen grunnet overarbeid, er vel ingen grunn til å trekke i tvil, skriver Atle Roness, overlege og professor i psykiatri ved Psykiatrisk klinikk, Haukeland sykehus. Har nylig, sammen med Stig Berge Matthiesen, utgitt boken "Utbrent. Krevende jobber - gode liv?".
Utbrenthet-hva skal vi tro?
(Bergens Tidende, 26. september 2002)
Den ene dagen kan man lese at 350.000 nordmenn er utbrente, mens man den neste dagen hører at fagfolk advarer mot å snakke om utbrenthet i det hele tatt; diagnosen eksisterer ikke.
Hva skal vanlige folk tro?
Når vi går tom
(Bergens Tidende, 19. september 2002)
Opprinnelig var det pleiepersonale og lærere som var mest utsatt for utbrenthet. Nå er det ofte de unge kreative, de med lang utdanning og frie yrker som rammes. Hjemmeværende, bønder, industriarbeidere. Forskningsdirektør Hege R. Eriksen, dr.philos, ved HALOS (Helse/arbeid/livsstil/oppvekst/samfunn)/Universitetet i Bergen, tar for seg utbrenthet i denne kronikken. Hun er selv skeptisk til begrepet.
Omsorg for hele familien
(Ukeavisen Ledelse nr 33)
De mange som i dag kommer i klemme mellom krav på jobben og forventninger på hjemmebane, er en utfordring for arbeidslivet. Hva kan arbeidsgiver gjøre for å legge forholdene bedre til rette?
Hva kan du gjøre for å forhindre utbrenthet?
(Ukeavisen Ledelse, nr 25)
For tre år siden var statsminister Kjell Magne Bondevik sykemeldt i tre og en halv uke. Det var stor mediefokusering omkring tilfellet. Den offisielle diagnosen depressiv reaksjon ble offentliggjort, og det ble mye spekulasjon om hva den egentlig dreide seg om. Da han kom tilbake og møtte pressen, fortalte han selv åpent om hva som hadde skjedd. Han hadde kort og godt møtt veggen. Han trodde han kjente seg selv etter 25 år som topp-politiker, men måtte erkjenne at det gjorde han ikke. Han hadde tatt på seg alt for mye. Fra nå av måtte han bli flinkere til å sette grenser. Ved å si nei litt oftere skulle han forhindre nye kriser.
Oppdatert 8. mai 2002
| 
|
|
|
