|
|
Ung på prøve
Barndommen er blitt hardere, leser vi fra avisoverskriftene. Men sosiologiprofessor Ivar Frønes avviser krisemaksimeringen. - Alt tyder på at barn har det svært bra i Norge, sier han.
Stadig flere unge begår selvmord, blir mobbet, blir fete og mangler tilbud på fritidsklubb. I fjor ble 6215 barn tatt fra foreldrene sin, det er oppdaget anoreksi hos gutter i 7-årsalderen, og den første 10-åringen døde av ecstasy tidligere i år. Og denne uka avslørte Dagsavisen at unge ikke får den psykiatriske hjelpen de har krav på.
Avisene er fulle av oppslag om den begredelige tilstanden som dagens generasjon barn og ungdom angivelig befinner seg. Men er det virkelig så ille fatt?
- Det er ganske talende at man den ene dagen slår opp at det er
slankehysteri og det ikke finnes store størrelser i butikkene, og den neste dagen forteller oss at norske barn er blitt så fete at butikkene må lage XXL-størrelser. Nettopp på grunn av mediedekningen er det viktig å skille mellom oppslag og virkelige problemer, sier sosiologiprofessor Ivar Frønes, som har skrevet flere bøker om barns oppvekstvilkår, deriblant «Den Norske Barndommen», «Digital barndom» og «På sporet av den nye tid».
GÅR TIL PSYKOLOG
Avisoppslagene skremmer ikke de seks ungdommene som Dagsavisen møter på vei fra skolen og første skoledag i niende- og tiendeklasse på Abildsø skole. De seks ungdommene er enige om én ting: Venner er viktigst.
- Man forteller ikke alt til foreldrene sine, man forteller bare en del av det. Men til venner forteller man alt, istemmer de.
- En gang forrådte jeg Anette, da jeg gikk til moren hennes og snakket om at jeg var bekymret for henne. Men jeg tror hun forsto at det var fordi vi brydde oss, sier Trine Isaksen (14).
De vet at det ikke er vanlig å stjele eller bli kriminell eller narkoman, men de innrømmer at hverdagen kan være vanskelig.
- Vi vet om en på skolen som ble så mobbet at han tok livet av seg. Lærerne sier ingenting, annet enn at det er trist og at det ikke skal skje, sier de.
- Veldig mange vi kjenner går på BUP, sier Helene Gram Brynildsen (14).
BUP er barne- og ungdomspsykologen, hvor ungdom får hjelp for alt fra store til små problemer. Én de kjenner er innlagt til psykiatrisk behandling.
- Mange orker ikke å snakke med foreldrene sine. Venner er som en del av familien, sier Anette Løkkeberg Bonde (15).
- Det er sånn mobilen fungerer, den er en link til alle vennene. Skriver man en melding om at man er trist, kommer de med en gang, sier Trine.
- Du kan dele mobilen min i to og kalle den ene mamma og den andre pappa, sier Helene, og alle ler.
FOKUS PÅ BARNA
Sosiologiprofessor Ivar Frønes mener den siste tidens avsløringer om norske barn og ungdommer først og fremst har sammenheng med medienes tendens til å blåse opp negative «trender». Samtidig tror han at fokuset på slanking, ensomhet og pengeforbruk blant barn og unge også skyldes at vi har fått et skarpere fokus på hva som er barnas beste.
- Gjennomsnittsforeldre bruker mer tid på barna sine enn noensinne, og de tar mer aktivt del i barnas hverdag enn de har gjort før. Nå er selve grunnstammen i kjernefamilien barna, sier Ivar Frønes.
På begynnelsen av 1900-tallet var det ikke vanlig at fedre deltok i barnas liv. Som i «Et dukkehjem» av Ibsen ble barna sendt inn til foreldrene i de borgerlige hjem for å si «god natt», deretter tok tjenerskapet over.
- På 1950-tallet jobbet far ute, husmoren holdt på med sitt, mens barna lekte.
Familielivet var en type Bakkebygrenda, hvor mor var til stede mens barna ellers holdt på med seg og sitt. Begrepet «mobbing» var ikke oppfunnet. I dag har foreldre en mye mer påpasselig og pågående «hvordan går det med deg, nå»-holdning til barna sine, mener Ivar Frønes.
- Dette betyr også at barn som ikke har aktive foreldre lettere faller utenfor enn før.
KLESPRESS
Denne uka gikk 69.000 barn og unge til skolen etter ferien. Mange av skolene i Oslo-området er forfalne, men likevel er 70-80 prosent av alle foreldrene fornøyde med skolen og lærerne. Men skolebarna er ikke alltid enig med dem. Ingen av de seks vi møter vil innrømme at de liker skolen.
- Vi burde dra ut og se på ting på ordentlig istedenfor å se på et lite bilde i en bok, sier Helene.
- Har dere opplevd klespress på skolen?
- Ja, svarer fire jenter i kor.
- Jeg vet ikke, sier Michael Nevjen (15).
- Jeg tror ikke jeg har opplevd det, sier Victoria Enersen (15).
- Hvis man har «Miss Sixty»-bukse, så opplever man ikke klespress. Nå vil alle gå med det fordi den kuleste jenta begynte med det. Hvis det hadde vært en som ikke var så kul, ville ingen hatt det, sier Helene.
- Jeg går i det jeg vil, sier Anette.
FIKK JOBB
Tidligere kunne man stole på at barna fikk jobb nesten uansett. Begreper som «taper» og «drop out» er nye, de er knyttet til kunnskapssamfunnets utdanningssystem.
- På 60-tallet var det å fortsette på skolen unntaket, for man kunne uansett få en industriarbeiderjobb eller dra til sjøs, sier Ivar Frønes. Sosiologiprofessoren advarer mot den økende marginaliseringen i skolen, fordi det ikke finnes så mange alternativer til å lykkes uten skolegang. Særlig gutter som ikke er skoleflinke og som ikke lenger har tydelige maskuline idealer og arbeidsplasser å gå til, sliter med å tilpasse seg, viser statistikkene.
- Vi vet at skoleproblemer også ofte ligger bak kriminalitet og
gjengdannelser, sier Frønes.
Med større krav om skolegang og foreldre som er stadig mer aktivt med i barnas liv og aktiviteter, har presset og fokuset på barna også økt. Foreldrene deltar i alt som kan utvikle barna deres, og barna er opptatt av å ha et åpent forhold til sine foreldre.
- Det er nettopp fordi vi er så opptatt av at vi skal være så nære og støttende for barna våre at vi fokuserer så veldig på barnas situasjon. Denne utviklingen er i seg selv et framskritt. Alt blir ikke verre, vi forventer bare lykke og selvrealisering på en annen måte enn før, konkluderer Ivar Frønes.
SKOLELEI
Ungdommene fra Abildsø skole er i hvert fulle av framtidsplaner. Men skolen kommer de ikke utenom, selv om de helst vil slippe mange år på skolebenken.
- Ser dere noe annet alternativ enn å gå på skolen etter ungdomsskolen?
- Nei, alle sier at det er dumt å hoppe av, sier Anette Marie Johansen (15).
- Hva ønsker dere helst å gjøre når dere blir voksne?
- Jeg vil bli frisør eller psykolog eller kanskje kjemiker i KRIPOS, men det er så mye utdanning for å bli det. Helst vil jeg bli pensjonist, sier Helene.
- Jeg vil studere i London og hoppe i fallskjerm, sier Trine.
- Jeg vil bli bonde, sier Anette.
- Jeg vil bli frisør, dra jorda rundt og flytte til Trysil, sier Anette Marie.
- Jeg vil gjerne holde på med basket, men det er vanskelig å leve av det om man ikke skal flytte utenlands, sier Michael.
- Ser dere lyst på framtiden, da?
- Ja, nei! Æsj, vi må jo gå på skolen.
MARKEDSFØRING
Markedsføringen rettet mot både barn og foreldre får også skylda for oppvekstkrisen som norske barn angivelig befinner seg i. I dag bruker nordmenn 3,5 milliarder kroner årlig på barnetøy, og babydesignindustrien vokser sterkt.
- Ungdoms forbruk er omfattende. Men det er også uglesett på en helt annen måte enn voksnes forbruk. Nye jeans til tenåringen anses som unyttig, mens det anses som helt nødvendig å kjøre bil til hytta - enda det er mer miljøødeleggende, sier Frønes, som synes markedsføring mot lett påvirkelige førskolebarn er det verste.
- Føler ikke ungdom et større press for å være penge og vellykkede enn før?
- Det gjør de nok. Men vi må passe på å skille ut de eksistensielle «livet selv»-faktorene fra det farlige og sykelige. Er det å forvente at tenåringer er fullstendig fornøyde med kroppen sin? Husk også på at det er de ærgjerrige jentene, som driver med idrett og får de beste karakterene, som er overrepresentert blant anorektikerne, ikke de passive tv-seerne, sier Ivar Frønes, og legger til:
- Alt tyder på at barn har det svært bra i Norge. Men de møter en framtid som er krevende, og de er i større grad enn før omgitt av økende muligheter, og av øket risiko.
Dagsavisen 17. august 2002
| 
|
|
|
