|
|
Jeg - en miljøversting
Jeg er en miljøversting med ansvar for ødeleggelser og død i Europa. Noen må stoppe meg.
Håkon Borud
Over 100 mennesker er døde, tusenvis husløse og skadene vil koste milliarder. Mellom-Europa er rammet av århundrets verste flom. Samtidig truer en gulbrun, tre kilometer tykk menneskeskapt sky store deler av Asia, paradiset Maldivene og andre øyer er i ferd med å forsvinne i et hav som stiger, 40 prosent av verdens innbyggere lever med vannmangel, 2,4 prosent av verdens skoger ble hogd ned på 90-tallet
og hvert år dør det ifølge FN tre millioner mennesker på grunn av luftforurensning.
På balkongen i Bærum griller jeg min biff og bekymrer meg høylytt over bensinpriser og boligskatt.
To ferske FN-rapporter konkluderer med at vi rikinger i Vesten ødelegger klodens ressurser og holder jordas fattige i fortsatt fattigdom. 14 år etter Rio-konferansen, hvor Gro Harlem Brundtland gjorde begrepet bærekraftig utvikling forståelig for oss alle, greier verdens rike fortsatt ikke å bruke uten å forbruke. Heller ikke vi her i Norge. Forfatterne av de to FN-rapportene trygler derfor verdens toppolitikere om å fatte konkrete, forpliktende vedtak på det store miljø- og utviklingsmøtet som starter i Johannesburg i
Sør-Afrika 26. august. Verden tåler ikke nok et miljøsammenbrudd. Konsekvensene kan bli katastrofale. Både for rike og fattige.
Min Toyota Corolla tråkler seg gjennom morgenrushet nærmest på tomgang. Selv jeg kan kjenne eksosdunsten. Lokaltoget har passert meg to ganger. Bomringen koster meg stadig mer.
Verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling er det største FN-toppmøtet noensinne med 60.000 deltakere. 120 statsoverhoder og regjeringssjefer, inkludert vår egen Kjell Magne Bondevik, kommer. President George W. Bush kommer ikke. Mens moder jord hoster CO2, svelger olje og tygger asfalt, foretrekker Bush å pleie sine næringslivsvenner hjemme i Det hvite hus. Presidenten har ingen forståelse for at hans land, verdens største energi sluket og forurenser, har et spesielt ansvar for vår framtid. Slik som Norge har et spesielt ansvar fordi vi er blitt rike på klimaverstingen olje.
Hver vinter fyrer jeg så hardt at selv gradestokken i stua svetter. ENØK er bra, men det har liksom aldri blitt tid. Gjenvinning av avfall har ikke Bærum kommune råd til, så det slipper jeg.
Statsminister Kjell Magne Bondevik har lovet å forsvare prinsippene «forurenser betaler» og «føre-var-prinsippet» med nebb og klør i Johannesburg. Noe annet ville vært en katastrofe. Dessverre blir det trolig også nødvendig. På den siste forberedende samlingen til Johannesburg-møtet, måtte de norske statsrådene slåss for å beholde formuleringer fra Rio-toppmøtet i 1992. Løfter fra Rio ble brutt, og viktige aktører som USA, Japan, Australia og delvis Canada jobbet hardt for å blokkere forpliktende avtaler med sterke internasjonale institusjoner. To uker med intense forhandlinger på et luksuriøst konferansesenter på den indonesiske øya Bali gjorde det klart at det ikke finnes et felles ønske om konkrete standarder for miljø og utvikling, med tidsplaner og mekanismer for overvåking og kontroll. Deprimerende.
Jeg ønsker meg ny bil. Helst en som er stor nok til at jeg kan ta med meg kajakk, sykkel, fiskeutstyr, to unger og hundre kilo bleier uten at det blir for mye mas med pakkingen før kjøreturen til hytta i Haugesund.
Vi håper alle at Johannesburg overrasker positivt, men om Bondevik skal kunne komme hjem med gode nyheter, gjør han lurt i å følge den amerikanske statsviteren Graham Allisons råd: Finn fram til dem som ønsker å gjøre det du vil ha gjort, og heng deg ikke opp i deres motiver. Slik kan enighet best bygges mellom så mange land med så mange forskjellige behov. Topplederne kan imidlertid ikke løse klimaproblemet alene. Forbrukerne må gjøre sin del av jobben. Det gjør vi ikke. I Norge øker klimagassutslippene fra husholdningene,
og 80 prosent av utslippene skyldes bilen, boligen og biffene vi spiser. Vi er ikke bærekraftige og skyver miljøproblemene videre til våre barn. Derfor trenger vi hjelp til å snu. Hjelp fra Johannesburg.
Dagsavisen 20. august 2002
| 
|
|
|
