|
|
Løp og kjøp!
Julestria er shopping på det mest intense, og imot all fornuft springer vi rundt i flokk og kjøper ting som om det var genetisk bestemt. Og akkurat det kan være sannere enn vi liker å tro.
Charles Williamsen
Ingen biologer tror at shoppingkulturen er genetisk bestemt, men kulturelle fenomener har nå for alvor fått sitt darwinistiske motstykke til gener - memer. Hittil har det vært et begrep som biologer og naturvitere har lagt sin elsk på, men nå kommer filosofer og kulturekspertene etter.
Begrepet mem - som kommer av det engelske utrykket «meme» og er en sammensetning av «gene» og «memory» - er enheter som beskriver den kulturelle evolusjon. Et mem er enhver idé, holdning eller praksis som overføres fra individ til individ gjennom iakttakelse, fakter eller språk. Et mem kan eksempelvis være en mote, melodi, mening, tro, teknologi eller et språk.
Kulturen i Darwins ånd
Både gener og memer er informasjonsbærere som blir kopiert fra individ til individ. Genene er fysiologisk bestemte enheter er på molekylnivå som kopieres av avkommet, mens memene kan overføres fra en hvilken som helst person til en annen gjennom imitasjon. Vi ser og hører hva noen andre gjør og viderefører ideen fra den som opprinnelig hadde den.
Begrepet ble introdusert av zoologen Richard Dawkins i hans populære bok «The Selfish Gen» som kom i 1976. I de siste årene har filosofen Daniel Dennett vært sentral i utviklingen av begrepet, og tidligere i høst holdt han en gjesteforelesning om emnet på Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.
Darwins teori om artenes opprinnelse og utvikling er velkjent innenfor biologien og naturvitenskapen, men på de humanistiske fagene har man ment at evolusjonsteorien ikke er særlig anvendelig for å kaste lys over spredning av kulturelle fenomener. Daniel Dennett har som filosof operert på tvers av disiplinene er en varm tilhenger av en utvidet darwinistisk teori.
En genetisk teori som går ut fra at mennesket er rasjonelt og tar sine valg kun motivert ut ifra ønsket om å holde seg sunn og frisk og produsere mye avkom, kommer ikke langt i å forklare hvorfor mennesker bruker år av sitt liv på å skape musikk når de heller burde brukt tiden på å skaffe seg barn og sanke mat. Og genene kan heller ikke forklare hvorfor CocaCola-elskeren styrer unna steder med Pepsi selv om han i en blindtest ikke ville merket forskjellen.
Juleparasitter
Dennetts poeng er at memene opererer omtrent på den samme måten en parasitt. I en maurhjerne kan det eksempelvis være en parasitt som er avhengig av å komme seg inn i magesekken til en sau for å kunne reprodusere seg. Parasitten tar derfor kontroll over mauren og styrer ham som en slave til toppen av gresstrå. At mauren går mot den sikre død i gapet på den gresspisende sauen er denne parasitten revnede likegyldig.
Shopping kan på denne måten like godt være en memetisk parasitt som en nødvendig del av det å være et førjulsmenneske. De samfunnsmessige konsekvensene av en slik teori kan i høyeste grad være destruktive.
Dennett fikk en gang et interessant tilbud fra det britiske BBC. De tilbød ham ressurser og tv-dekning dersom han fant et memetisk prosjekt. For eksempel kunne han tenke seg å starte en konkurranse om hvem som kunne skape det rykte om et medlem av den engelske kongefamilien som spredte seg raskest. Dessverre måtte han innse at noe slikt var etisk uforsvarlig. Og som han selv uttrykte det på høstens gjesteforelesning:
- Jeg ønsker ikke at min teori om memer skal brukes som grunnlag for å hevde at de kulturene som sprer seg raskest er de mest høyverdige, og at de som forsvinner gjør det fordi de ikke er gode nok. Memetikken må ikke bli en erstatning for uavhengig og kritisk tenkning. Jeg for min del vet ikke engang om jeg tror på den.
Dagsavisen 16.12.2000
| 
|
|
|
