Hva er 070605? Kontaktinformasjon  
 
Avhengighetserklæringen
Hundreårsbrevet
Stillhetens dag
Tid
Arbeid
Vi stresser mest
Farlig flink
Ludo eller laptop
Veien til det gode liv
Arkiv
Forbruk
Barndom
7. juni
Julen
Øyeblikket
Skriv under
English, please
Historiene
Tips og lenker

Superkvinner

image

"Superkvinner", sto det i Dagbladet. Norske kvinner jobber mest og føder flest, og ifølge avisen er resten av Europa nærmest stumme av beundring over alt vi får til her i landet.



Vel. Mitt indre bilde av en «superkvinne» er for det første en slags trikotkledt, blond, tegneserie-«Supergirl», som i denne sammenhengen altså ikke flyr fra skyskraper til skyskraper å fange farlige Lex Luthor-aktige forbrytere. I stedet svinger hun antakelig innom en fødeklinikk, føder et sett tvillinger, ammer dem og putter dem i seng, før hun flyr videre i superonisk kryptonittfart for å ordne med fusjonsforhandlingene mellom Storebrand og DnB eller noe sånt.

De «superkvinne»-mødrene JEG har sett, har vært helt annerledes.

De lukter for det første svakt av oppkast. De har ofte yoghurtflekker på buksa og dessuten rester av Nestlés «Havregrøt med aprikos og banan» i håret. Og de flyr ikke, de løper; som ville og gale hester gallopperer de gjennom korridorene leeenge før arbeidstids slutt for å rekke barnehagene, mumlende og bannende, nedlesset i stellebager og bæreposer, mens sjefer og kolleger fortvilet løper etter dem og vifter desperat med gule post-it-lapper og presserende møteinnkallinger.

Jeg har dessuten sett dem kaste seg over forsvarsløse, små ender ved Akerselva, halende på en flokk storøyde barn, mens de brøler «GAKK-GAKK-GAKK-GAKK»! Jeg har dessuten sett dem føre lange samtaler med loslitte tøydyr, hørt dem diskutere intrigene i «Bjørnen i det blå huset» og «Byggmester Bob», og i fullt alvor hevdet seg imellom at det kanskje er noe intimt på gang mellom «Byggmester Bob» og hans sekretær Wenche. Og jeg har sett dem avbryte møter av høy politisk viktighet for å ringe en åpenbart meget betydningsfull person de med respekt i stemmen bare omtaler som «Barnevakten».

Er det disse hysteriske folkene, fra dette ustabile, «hjemme-med-sykt-barn-i dag-igjen, kan-ikke-ordne-fusjon-nå»-sjiktet, man kaller «superkvinner»?

Nei, til dette er det bare en ting å si: O-ai-ai-ai-boff. Boff!

Superkvinner


Dagsavisen, Innfall 25. mai 2001