|
|
Rikere, men ikke lykkeligere
Den kraftige veksten i materiell velstand de siste 15 årene har ikke gjort nordmenn lykkeligere.
Mens 23 prosent av befolkingen i 1985 svarte at de var meget lykkelige, svarte bare 19 prosent det samme i 1999. Åtte av ti nordmenn er likevel tilfredse med sin egen tilværelse, mens fem av ti er tilfredse med forholdene i dagens norske samfunn.
– Man skulle kanskje tro at folk ville oppfatte seg som mer lykkelige når den materielle velstanden har økt så kraftig. Slik er det åpenbart ikke, sier professor Ottar Hellevik, som har analysert utviklingen i et omfattende intervju-prosjekt om verdier som MMI har gjennomført annethvert år siden 1985.
Hellevik tror at en forklaring kan være at økende levestandard i seg selv øker våre forventninger og krav.
KREVER VEKST
Han er overrasket over at kravene til materiell vekst bare øker. Det strider mot klassiske samfunnsvitenskapelige teorier om at særlig yngre mennesker ville bli mer opptatt av immaterielle verdier, etter hvert som grunnleggende materielle behov var oppfylt. Han ser flere samfunnstrekk som forsterker den materialistiske tankegangen:
- Det er en voldsom vekst i markedsføring og reklame. Den økende interessen for materielle goder faller sammen med at stadig flere bruker mer tid til å se reklamefinansierte TV-kanaler.
- Også innholdet i fjernsynsprogrammene dreier seg i økende grad om materielle goder og forbruk. Det gjelder for eksempel såpeserier som forherliger en amerikansk livsstil, og «bli millionær»-programmene.
n Mediene bruker stadig mer tid og spalteplass til å beskrive rikfolks iøynefallende forbruk, med prangende hyttepalasser og store luksusbåter.
STILLER UT
– Norske verdier er i endring. Tidligere ble det regnet som udannet å vise sin rikdom, mens det i dag er blitt vanlig å vise fram et høyt privat forbruk, sier Hellevik.
– Når vi hyller de som blir millionærer på fjernsyn, er det et uttrykk for at det er dette vi oppfatter som viktig her i livet.
Hellevik vil likevel ikke karakterisere nordmenn generelt som materialister som er seg selv nok. Fortsatt er den største andelen av befolkningen det som kan kalles tradisjonelle idealister.
Det framkommer også i MMI-undersøkelsen at det er typiske «norske» verdier som scorer høyest når folk svarer på hva de ønsker å bruke mer tid på:
- 70 prosent svarer at de vil være mer ute i naturen.
- 56 prosent vil være mer sammen med venner.
- 50 prosent vil være mer sammen med familien.
- 57 prosent vil trimme mer eller drive mer idrett.
- 63 prosent vil reise mer utenlands.
Til sammenligning ønsker 18 prosent å bruke mer tid på å tjene penger. Bare fem prosent ønsker å gå mer i butikker og kjøpesentre for å handle, og bare to prosent ønsker å bruke mer tid foran TV-skjermen.
Professor Hellevik ser også andre positive tegn. Flere oppgir at de har hyppig kontakt med gode venner, og den økte vektleggingen på materielle verdier har avtatt noe på slutten av 90-tallet. Et eksempel er at vi mer positive til u-hjelp nå enn for noen år tilbake.
Hellevik ser ikke bort fra at dagens materialistiske trend vil oppmuntre til mer idealistiske motkrefter framover.
– Pendelen har en tendens til å svinge tilbake når utslaget blir for stort i den ene eller annen retning, sier han.
Vårt Land, 4. april 2001
| 
|
|
|
