|
|
Utrolig hva vi kan få til!
Referat fra seminaret "I paradoksenes vold" 25. april 2002
- Hvis vi her og nå bestemmer oss for at vi skal forandre verden kan vi gjøre det. Det er utrolig hva folk kan får til når viljen er til stedet. Har vi vilje og tæl skal vi klare å skape forandring, sa 07-06-05-gründer Ingebrigt Steen Jensen, i sitt åpningsinnlegg på seminaret ”I paradoksenes vold”.
Steen Jensen snakket om at 07-06-05 er den største folkelige bevegelse siden krigen, og han redegjorde for de 4 erkjennelsene som 07-06-05 bygger på:
Det utvidede miljøbegrep
Det tradisjonelle miljøbegrepet er for snevert. 07-06-05 tenker miljø i utvidet forstand og et utvidet miljøbegrep rommer mye mer.  Det handler blant annet om barndom, om barn med stressymptomer, stort forbruk og at mange unge er inaktive. Det handler om arbeidslivet; fler og fler arbeidsplasser fokuserer på miljø. Miljø på arbeidsplassen handler både om forurensning utad og innad. Hvordan trives folk på jobben? Hvordan er inneklimaet? Føles arbeidsoppgavene meningsfylte? Tar man vare på den humane kapitalen? Det handler også om forbruksmønster. Hvordan forvalter vi rikdommen vår i Norge?
Friste, ikke true
Det innsnevrede miljøbegrepet har prøvd å true folk til å ta ansvar med å si: ”Hvis vi ikke gjør ditt og datt går verden til helvete”. 07-06-05 på sin side velger å friste til forandring. Vi tror at det å ta drømmene våre på alvor er det beste for miljøet. De fleste av oss drives ikke av behov for større forbruk og ønsker om mer penger. Undersøkelser viser at de tre tingene folk i Norge er mest opptatt av er: tid, helse og fellesskap. Det å bidra til miljøforandring er ikke snakk om store ofre, men å ta drømmene sine på alvor. Det er også bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Mange savner opplevelsen av å tilhøre et fellesskap, en stammekultur, å få være indianere. Det er et savn etter å være en del av en gruppe mennesker man kan identifisere seg med og som har samme de ritualene. I et individualistisk samfunn som vårt er det naturlig at behovet for å tilhørighet dukker opp. Å være en gruppe eller et lag, med klart definerte lagkamerater og motstandere. Det er derfor fotball forener så mange. Ikke fordi det er så utrolig spennende å se menn i shorts springe etter en lærball på en gresslette, men fordi fotball har disse samlende ingrediensene. Kanskje kan 07-06-05 bli et slikt samlende fellesskap ved å friste til forandring?
Forene, ikke splitte
Vi lever paradoksale liv med mange dilemmaer rundt oss. Hvis vi stiller veldig strenge krav til hvem som skal få være med å skape forandring stenger vi mange ressurser ute. Det er ikke nødvendigvis motsetninger mellom hva samfunnet trenger, hva kloden har godt av og hva vi som individer drømmer om. Derfor ønsker vi å fokusere på det som forener oss, det som er i vår felles interesse. Blant annet jobber LO med ”Det gode arbeidsliv” som tema fremover. Det arbeidet LO her gjør har klare fellesnevnere med 07-06-05s syn på arbeidsliv, det handler om det utvidede miljøbegrepet. LO har sammen med arbeidsgivere, myndigheter og andre fagorganisasjoner gått sammen om en intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv. Målsettingen er å få et arbeidsliv med plass til alle.
- Interessen for det utvidede miljøbegrepet og de forandringene 07-06-05 fokuserer på er stor. Det ser vi blant annet når vi ser på hvem som er deltakere her på seminaret. I tillegg til enkeltindivider er det folk her som representerer bedriftsnivå, samfunnsnivå, organisasjonsnivå, det globale nivået etc. Det er mange aktører som jobber på forskjellige felter. Det gir meg visshet om at vi kan være veldig sterke og få til veldig mye hvis vi nå forener kreftene og bruker dagen i dag til å se på hva vi kan enes om. 07-06-05 har som mål å forene disse kreftene, sa Ingebrigt Steen Jensen og tilføyde at det innenfor grunnideen er rom for mange uttrykk.
Konkretisere, ikke flyte
Hvis vi skal skape forandring trenger vi konkrete mål. Det er derfor vi har satt en konkret dato. Vi kan også skrive ned 30 punkter som vi som individ kan gjøre fram til 7. juni 2005 for å bli fri. Handlingsalternativer til det livet vi lever i dag. På samme måte kan bedrifter lage seg konkrete målsettinger. Kommunene kan sette i gang og involvere innbyggerne i større grad.
Målet er at 7. juni 2005 skal Norge være fri, ikke fra en nasjon slik som i 1905, men fra en situasjon. Det å være konkret handler om å ha en tydelig dramaturgi. En begynnelse, en midte og en slutt. 7. juni 2005 er den dagen vi skal ha kommet så langt at vi kan erklære oss fri fra forbruket, et stressende arbeidsliv, og legge en problematisk barndom bak oss. 07-06-05 formidler den store tanken som er enda større enn modernisering av fylkeskommunen og enda større enn debatten om innslagspunktet for toppskatten.
07-06-05 har mulighet til å bli en stor og samlende bevegelse hvis vi bare bestemmer oss for det her og nå!
 Tiden: Hvor ble den av? Hvordan tar vi den tilbake?
Hvorfor er det så vanskelig å gjøre de valgene vi egentlig tror på – og drømmer om? Den danske samfunnsforskeren Johannes Andersen stilte de spørsmålene mange av oss stiller oss selv. Han ga oss også noen svar i sin analyse av dagens samfunn og det han kaller hverdagen sentrifugalkraft.
Andersen mener vårt moderne samfunn kretser rundt elementene nedenfor, i en slags hverdagens sentrifuge:
Arbeid
Familien
Velferdsstaten
Fritid
Innkjøp
Familien er for mange i dag redusert til en servicestasjon hvor vi får hygge og intimitet sånn i forbifarten.
Arbeidet rommer i stor grad kreativitet, utfoldelse eller nødvendig service.
Velferdsstaten dekker behovsinstitusjonalisering og rasjonalitet.
Innkjøp har nå blitt en viktig og samlende faktor i dagens vestlige samfunn. Butikkene er de moderne katedraler her får vi ambisjoner og visjoner ut fra reklame som sier at dette produktet kan gjøre deg slik eller sånn. Det er i butikkene vi lærer våre barn og ta selvstendige valg, det er her forhandlingsfamilien oppstår.
Fritid: sus og spis.
- Den moderne livsform inneholder færre forpliktelser for oss som individer, men den fører også med seg flere valg. Dette fører til rastløshet. Vi er mer uavhengig av tid og sted enn tidligere. Våre relasjoner begrenser seg ofte til tidsbegrensede funksjonsbestemte fellesskap. Alle er vi på jakt etter ”det gode liv”. Ettersom vi ikke helt vet hva det innebærer er det om å gjøre å prøve så mye som mulig. For vi vet jo ikke hva som lykkes og lykkes best, før vi har prøvd alt, sa Andersen.
Han mener at familien for mange i dagens samfunn, er tømt for funksjoner og redusert til et sted man kan finne hygge og intimitet. Institusjonene, både de offentlige og familien, blir fleksible og brukerbestemte.
For å skape en annen hverdag og et annet samfunn enn det skisserte i hverdagens sentrifuge, er det noen konkrete egenskaper som i følge Andersen er avgjørende: Å ha tillit til hverandre. Toleranse, at vi må vite hva vi står for og skape rom for forskjelligheter er også en sentral faktor for et mer humant samfunn. Ydmykhet i forhold til oss selv og andre. Vi må være ydmyke ovenfor det faktum at vi ikke kan nå alt.
Disse tre: Tillit, toleranse og ydmykhet, bør vi lære videre til barna våre. Vi bør være gode rollefigurer, være den myndige personen som tørr å stå for de valgene vi tar, sa Johannes Andersen.
Jobben: Hvordan skape et arbeidsliv som er til å bære?
Mangfold er ofte nøkkelen til trivsel og suksess på arbeidsplassen. Men hva skal til for å skape mangfold og et arbeidsliv som er til å bære? Forsker Yngve Lindvig fra Læringslaben holdt foredrag om bærekraftindeksen og bærekraftmodellen.
Bærekraftindeksen og bærekraftmodellen som Lindvig presenterte er begge redskaper som kan benyttes for å finne ut hvor bærekraftig en arbeidsplass er.
Den omfattende modellen inneholder 40 dilemmaer som berører både arbeids- og organisasjonsliv. For å analysere arbeidsmiljøer har Lindvig valgt å gripe fatt i: følelser, ego, reaktivitet, kreativitet og mangfold, som alle er med på å påvirke og styre miljøet på en arbeidsplass eller i en organisasjon. Målet med analysen er at det skal være lettere å ha mangfoldige arbeidsplasser med god trivsel og stor takhøyde.
Lindvig presenterte oss for en rekke typiske paradokser og ytterpunkter i menneskelig oppførsel: Vi tar vare på oss selv – ser ikke andre, vi oppfatter oss selv som entusiastisk – men blir av andre oppfattet som aggresiv, selvstendighet – selvgodhet, trygghet – kontroll, målstyring – regelstyring, osv.
Han påpekte at ingen av sidene i paradoksene var bare gode eller bare dårlige, men at det var viktig å være bevisst på disse paradoksene. - Når vi ser paradoksene og konsekvensene av de valgene vi gjør, først da har vi mulighet til å forandre, og bevisst styre i den retningen vi ønsker å gå i, sa Lindvig.
Han overførte også dette til det grunnleggende dilemmaet: Hvordan kan vi forbereder oss på en fremtid vi ikke kan forberede oss på.
- I blant blir vi helt blinde for hvilke strukturer vi selv er en del av. Men skal vi forberede og skape en fremtid, må vi være klar over paradoksene. Når vi ser paradoksene og strukturene vi er en del av er vi ikke lengre i dets ”vold”, da er vi fri til selv å gjøre noe med vår egen situasjon.
Forbruket: ”Varene tar makten”
Vi lever i et samfunn der de mest fundamentale behovene er dekket. Likevel øker forbruket for hvert år som går. Hvorfor er varene så viktige for oss som individer?
Spesialrådgiver i Norsk Form, Erling Dokk Holm, snakket om produkters to sider: den materielle og den immaterielle.
- Materielle objekter har også en immateriell verdi i vårt samfunn. En klokkes funksjon er ikke bare å vise tiden, den har også funksjon som statussymbol og ut fra hvilken klokke vi velger kan vi markere identitet og tilhørighet. For å forstå forbruksmønsteret må vi også forstå disse immaterielle verdiene som ting har, sa Dokk Holm.
Han påpekte at disse immaterielle verdiene og symbolfunksjonene som ting innehar, stadig blir en viktigere faktor i det økende forbruket vårt. Spesielt for de unge betyr disse immaterielle funksjonene mer enn de faktiske funksjonene. 70 prosent av kleskonsumet i Norge i dag er motivert av at vi har lyst på noe nytt, og ikke at vi har behov å dekke. I dag går bare 1/3 av inntekten vår til mat og boutgifter. Resten av lønna bruker vi på selvrealiseringsbehov.
De som jobber med merkevarebygging har fokus på at det er konsumentens sjel som skal nås og ikke deres drømmer. Konsumet skal fylle opp et vakum og markedsføringen rettes i stor grad mot de unge forbrukerne, da det er disse som står for størstedelen av handelen.
Og mens ungdomstiden på 50-tallet varte en måned den våren man ble konfirmert, varer ungdomstiden i dagens samfunn mellom 15 og 18 år. F.eks er gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende i Oslo 30,6 år. I denne ungdomstiden begynner mange dagen med å stille seg i speilet og spørre: ”Hvem er jeg”. Nettopp derfor er denne gruppen svært attraktiv for merkevarebyggerne og reklamemakerne. Forbruksorientering er grunnleggende i identitetsskapelsen.
Barndommen: ”De små voksne”
Filosof Inga Bostad åpnet sitt innlegget med å påpeke at barn har behov for å se sammenheng. Både i historien, familien, kulturen og samfunnet som de er en del av.
Bostad er tilknyttet Universitetet i Oslo og er selv mor til tre. Hun mener mange barn og unge sliter med å se sammenhenger og derfor plages av dårlig samvittighet, en følelse av mangel på egenverdi og av å være utilstrekkelig.
Hvem vi er og hvem vi føler at vi er, henger tett sammen med hvilken tid vi lever i og er produkter av. Derfor må vi voksne se på oss selv og det samfunnet vi har vært med på å skape for å forstå barns problemer, og dernest jobbe for å skape positiv forandring. Nylig gjennomførte undersøkelser blant barn og unge har vist at over 50 prosent synes hverdagen er stressende og 32 prosent opplever hverdagen som diskriminerende og kald.
Når vi ser på barndom i et historisk perspektiv oppdager vi at vår forestilling om barndom er et moderne produkt. På 1800-tallet var barndom arbeid. På 1900-tallet ble undervisningsinstitusjonene en del av barndommen, men fremdeles inneholdt barndommen mange plikter og påbud. I dag har mange barn og unge svært få plikter bortsett fra obligatorisk skolegang. Men kanskje er det slik at det de har fått av frihet er en ”lissomfrihet”. Barn og unge i dag står ovenfor svært mange valg, men reklame, moter og trender legger sterke føringer. Barndom i dag kjennetegnes av høyere forbruk, mer fritidsaktiviteter, lenger skoledager og mindre tid til foreldre, familie og annen voksenkontakt.
Inga Bostad mente at det her er mye vi i vårt moderne samfunn kunne lære av ”dygdene” som stod sentralt i det gamle Hellas. Grekerne hadde langt større fokus på det folk gjorde enn det de sa. De personer som handlet i trå med sine gode forsetter ble sett på som dygdige personer. Bostad avsluttet med å påpeke at for å gi barn og unge en bedre oppvekst må vi innføre nye væremåter. Vi må bli dygdiger personer som er tilstede med gode karakteregenskaper og lever som vi lærer. Vi må være gode rollemodeller og skape sammenheng slik at barna våre får det trygge fundamentet de savner.
Etter innleggene og lunsj fordelte deltakerne seg etter interesser på tre workshops. En hadde forbruk som tema, en jobb og en barndom. Under oppsummeringen fikk vi noen smakebiter på hva som hadde blitt diskutert i de tre gruppene.
Kompendiet med referat fra arbeidsgruppene er sendt ut til alle deltakerne. Vi takker alle for en strålende innsats.
| 
|
|
|
