|
|
Bare må ha det
|
|
|
Jimmy Choo sandalen med mink er sammenlignbar med Askepotts glassko, skal vi tro moteekspertene
|
Lisa (26) kjøper glatt et par Jimmy Choo-sandaler til 5000 kroner. Eirik (32) er hekta på Boss-klær. Halvparten av oss er opptatt av merkeklær.
EN, TO, TRE der. Fire, fem, seks, sju der.
Lars Undli (31) går rundt på rommet sitt i Bygdøy allé i Oslo. Han teller Adidas-sko.
Noen står i gangen, noen ligger i en kommode, noen er pakket ned i store esker, noen står nederst i klesskapet, noen ligger i skoeskene sine fremdeles.
- Trettifire, trettifem, trettiseks. Og med de jeg har på jobben og de jeg har på meg - ja, da er vi oppe i 40.
Lars ser seg rundt.
- Men jeg har på følelsen av at det er flere. Jeg kan bare ikke huske hvor de er.
NOEN KVARTALER UNNA trekker Lisa Lööf Strannesten (26) opp det ene buksebeinet sitt.
- Disse skoene skal jeg gifte meg i.
På foten sitter en liten sandal i gull. Med høy hæl og mange små krystaller. Det er en Jimmy Choo-sandal - favorittmerket til jentene i «Sex og singelliv». Den koster 5000 kroner. Rundt Lisa står sju andre sandaler og et par støvletter av samme merke. De har alle blitt kjøpt det siste halve året. De fleste er aldri blitt brukt.
GUCCI. MISS SIXTY. BURBERRY. NIKE. Du ser dem i butikkene, i blader og på TV. Du ser dem på folk rundt deg. De kan være vulgære, diskré, snobbete eller folkelige. De kan se ut som et dyr eller bare en enkel bokstav. De kan være synlige eller nesten usynlige. Men du kommer ikke unna. Merkene er overalt.
- Merkene forenkler virkeligheten og skaper sosial orden, sier sosiolog Trond Blindheim ved Handelshøyskolen BI.
- Vis meg hva du går i - fortell meg hvem du er. I gamle dager så man på rumpa for å se om den var sexy, nå ser man på rumpa for å finne ut hvilket merke buksa har.
- Men hvorfor?
- Vi søker hele tida bekreftelse på vår evne til å gjøre inntrykk på andre. Virkemidlene er merkevarer, logoer og livsstiler. I reklamen smelter folk sammen med merkene. Folk blir logoer - og logoer blir folk, sier Blindheim.
IFØLGE EN OPINIONSUNDERSØKELSE Norsk Gallup har gjort for Magasinet, er halvparten av Norges befolkning merkebevisste. 11 prosent synes valg av merke er viktig, 2,7 prosent synes det er veldig viktig. Og i undersøkelsen er det ikke snakk om klær fra kjeder som KappAhl og Cubus, men skjorter med polospillere og T-skjorter med krokodiller på brystet.
Men hvorfor kjøper man en bukse med logo til 1200 kroner når man kan få en nesten lik - uten logo - til 299?
- Vi må definere oss med noen og bort fra andre. Et av virkemidlene er signalprodukter, sier trendanalytiker i Bengal Consulting, Paal Fure.
- Det kan være så mangt: klær, vesker, solbriller eller biler. Hva som er viktigst varierer. For voksne kvinner vil det i en rekke situasjoner ikke bety noe hvilket merke de har på seg, men at det likner stilen til jevnaldrende. Men for en ung pike kan det føles som en sosial katastrofe å gå i feil merke, sier Fure.
Les resten i Magasinet
Magasinet/Dagbladet, 15. juni 2002
| 
|
|
|
