|
|
Barn i hurtig tempo
- Du må nok gå på enda litt fortere. Vi har dårlig tid. Det er Magnus’ første kamp, vet du, og han liker ikke å komme for sent.
Elisabet Molander, daglig leder av 07-06-05
Jeg pisker min 7-årige datter oppover bakkene. De er bratte og tunge å sykle oppover, likevel maser jeg på henne. Det er søndagsstille, kirkeklokkene ringer og ingen biler eller mennesker er å se i gatene. Likevel må jeg mase om dårlig tid. Da jeg allikevel bryter ut i glede over å se
den første blåveisen i grøftekanten, er hun selvsagt ikke interessert i å dele min glede. Vi har jo dårlig tid. At jeg aldri lærer.
Barn og ungdom har det travelt i år 2002, og det er ikke fordi de nødvendigvis har valgt det selv. Det er bare blitt slik. Det er jo så mange tilbud til enhver tid. Nyere undersøkelser viser at 56% av alle barn og unge mellom 8 og 15 år trener eller konkurrer i idrettslag. 75% av ungdommer fra 14 til 17 år er med på en eller annen form for organisert fritidsaktivitet. 80% av alle foreldre med barn fra 7 til 19 opplyser at de ofte eller noen ganger har så mye å gjøre på hverdagen at de ikke rekker å gjøre alt de trenger gjøre (Aftenposten, 25. mars 2002). Man kan ikke akkurat klage på tiltakslysten. Men det blir kanskje litt i det meste laget? Hvordan oppleves dette egentlig av barna - hvilken effekt vil barnas tidsklemme faktisk få på lang sikt? Flere er opptatt av dette. Det er blant annet satt i gang et forskningsprosjekt ved Norsk senter for barneforskning i Trondheim som fram til 2005 vil se på hvordan foreldrenes yrkes aktivitet, urbanisering, blant mye annet påvirker ungers hverdag. Det er et godt tiltak som vi sikkert vil få mye bra og ny kunnskap fra.
Prosjektet 07-06-05 – Tid for forandring (se www.070605.com) har et bidrag til denne forskningen. Våren 2001 gjorde vi en enkel undersøkelse på et nettsted for barn og ungdom. Vi formulerte følgende utsagn: Jeg vil stresse og kave mindre og være mer sammen med vennene mine. Jeg har lyst til å være mer sammen med foreldrene mine og jeg ønsker at de får bedre tid til å være sammen med meg. Jeg har lyst til å leke mer og gjøre ting som er moro. Jeg gjør ikke dette bare for min egen del – hvis mange nok er med på forandringene, er jeg sikker på at vi får et bedre samfunn. I løpet av tre døgn svarte i underkant av 2000 at de var enig i dette utsagnet. Hovedvekten av de som svarte var i alderen 9-14 år. Kanskje ikke en helt vitenskapelig korrekt gjennomført undersøkelse, men tallene taler for seg allikevel.
Mens vi venter på levekårsundersøkelsen, kan vi som foreldre hjelpe barn til å kjede seg av og til. For det ligger vel neppe an til at det vil bli iverksatt omfattende nasjonale tiltak for å redusere antallet barne- og ungdomsaktiviteter. Vi trenger verken underskriftskampanjer eller interpellasjoner i Stortinget. Vi må hjelpe barna til å få mindre stressede hverdager. Vi må gjøre det selv, for ingen andre vil eller kan gjøre det for oss.
Min datter og jeg koste oss bra resten av dagen. Vi fortærte både sjokoladekake på loppemarked, plukket vårens første hestehov og sådde de årlige solsikkerfrøene. Jeg lærer sakte men sikkert, hver dag som går.
Dagbladet 10. april 2002
| 
|
|
|
