|
|
Arbeidets lykke og ulykke
Arbeidslivet blir stadig mer brutalt. Konkurransen øker, kravet til effektivitet hos de ansatte øker - dermed også antall uføretrygdede. Hele 15 prosent av alle nordmenn i yrkesaktiv alder er enten uføretrygdet, langtidssykemeldt eller på rehabilitering. De siste ti årene har antall uføretrygdede økt med nesten 20 prosent og representerer i dag nærmere 300.000 personer
av Sidsel Mørch, forfatter
Dette er fortsatt en rådende holdning, men det finnes også andre synspunkter som nyanserer bildet. Den danske forfatteren Johannes Hohlenberg skrev allerede i 1934 et essay om arbeidets verdi, hvor han satte fram følgende påstand: «En liten brøkdel af menneskene er nu tilstrækkeligt til at prestere det materielle arbejde som behøves for alle.»
Den norske framtidsforskeren Per Benterud kom i 1980 med et lignende utspill: «Mennesket står ved målet. Arbeidets svøpe vil forsvinne.» (sagt om utviklingen av datateknologi, som ifølge Benterud ville redusere behovet for arbeid).
I 1996 ble det holdt en konferanse i San Francisco med 500 av verdens ledende politikere, økonomer og industriledere under temaet «Arbeid i framtidens samfunn». En av innlederne fikk spesiell oppmerksomhet for en framtidsmodell med den enkle tittelen «20-80». Dette skulle bety at bare 20 prosent av befolkningen var nok til å holde verdensøkonomien i gang. Resten av befolkningen måtte greie seg med tittytainment (satt sammen av ordet tits - amerikansk slang for bryst - og entertainment. Tits henspiller ikke her på sex, men på brystet som melkeproduserende organ.) Med en blanding av enkel ernæring og underholdning skulle altså de overflødige 80 prosent opprettholde livet.
Det er et faktum at arbeidsløshet ofte fører til mistrivsel, dårlig livskvalitet og sykdom. Men her står vi foran et paradoks. Mens tilværelsens livstempo og stress reduseres for dem som ikke har arbeid, økes det tilsvarende for dem som har. Og symptomene er nøyaktig de samme: Mistrivsel, redusert livskvalitet og sykdom.
Særlig muskel- og skjelettplager er et stort og økende helseproblem. Men det blir for lettvint å skylde på at bruk av PC utvikler musesyke, når den egentlige årsaken ligger i at samfunnet utvikler elefantsyke.
Som kjent har økonomisk vekst bare ett eneste mål - videre vekst. Og dermed kan jungelloven opptre i stadig nye fasonger. Survival of the fittest, blir fort til survival of the fattest. På mange vis drives den økonomiske utviklingen i dag etter samme motto som olympiske leker: Sterkere, høyere, fortere! Og som i De olympiske leker settes det stadig nye rekorder - men vinnerne er få og taperne mange.
Omsider har vi motvillig innrømmet at vi driver rovdrift på naturen. Men det er vanskeligere å innrømme at vi driver rovdrift på mennesket - som jo også er et stykke natur. I 1990 fikk internasjonale forskere, politikere og miljøvernere gjennomslag for «føre-var-prinsippet», som betyr at tvilen skal komme naturen til gode ved omvendt bevisbyrde. (Det må altså bevises at nye prosesser og inngrep i naturen ikke gir skade).
Nå venter vi på at fagpersoner som har ansvar for liv og helse - leger, fysioterapeuter og psykologer - kommer på banen for å kreve et tilsvarende «føre-var-prinsipp» som gjelder mennesker.
Forfatteren og zoologen Per Høst var tidlig ute med å filosofere over menneskenes dårskap. I boka «Hva verden lærte meg» (1951) skriver han om Choco-indianerne som bare arbeidet fire timer om dagen. «Jorden er så rik at de på tross av sine primitive arbeidsmetoder kan tilfredsstille sine små krav til levestandard med liten arbeidsinnsats. Innflytelsen fra handelsstedet fører imidlertid med seg at de etter hvert får en hel del nye behov, og at de blir nødt til å slite ekstra for å tilfredsstille dem. Det er tvilsomt om denne utviklingen gjør dem lykkeligere».
Nei, si det. Spørsmålet er like relevant for oss i år 2002: Gjør utviklingen oss lykkeligere? Mange vil svare nei. Ganske sikkert de som føler det hardeste presset i arbeidslivet - og de som allerede er skviset ut! Denne gruppen blir som nevnt stadig større. Statistikken forteller at sykefraværet har økt med omkring 35 prosent siden 1994. Og hvis trenden fortsetter, regner Rikstrygdeverket med at 26.000 nye arbeidstakere blir uføretrygdet hvert år framover.
Dette er lite lystelige framtidsutsikter. Utviklingen viser mer enn tydelig at vi trenger et natur- og miljøvern også for mennesker. Og ikke minst trenger vi ansvarlige politikere som tar vare på menneskelige ressurser og staker ut kursen mot et sunt samfunn. I dag er store deler av befolkningen i ferd med å sykeliggjøres - i konkurransens og effektivitetens navn. Verken moralsk eller økonomisk har vi råd til å la en slik utvikling fortsette. Hele samfunnet kan forvitre, skadene kan bli uopprettelige - og det finnes ingen lettvint angrepille.
Dagsavisen, mars 2002
| 
|
|
|
