07-06-05 - Høst

Snøen kom tidlig i år. Den skal visstnok regne bort igjen i dag, men akkurat nå er den frosset fast til bakken og gjør verden ganske risikofylt å bevege seg ut i. Men, der kom sola! Det er jammen deiligere at snøen smelter enn at den regner bort, gitt.

07-06-05 redaksjonen

NÅR HIMMELEN FALLER NED
Det snør -
himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer
Og hør -
bylarmen forsvinner under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
og får et iskyss på min munn
Anne Grete Preus

"Hvis livet var en time langt, ville vi begynt på skolen fem minutter etter at vi ble født. Vi ville begynt å jobbe etter bare ti minutter med undervisning og russefeiringen ville vært over på fire sekunder. Vi ville giftet og skilt oss hvert tyvende minutt og gått i begravelser hvert tredje minutt. Vi ville fått hengepupper på et kvarter og grått hår på en halvtime."
Annonsetekst for Obos

Ikke vet vi om det er riktig, de beregnede tallene og tidene som denne annonsen gjengir. Men at vi leste teksten med forundret blikk er sant. Og uansett om det er riktig eller galt, feilberegninger eller overdrevet, satte den i sving ganske mange tanker, og førte også tankene videre hen til den analogien som Worldwatch-styreleder Øystein Dahle er så glad i å bruke. At hvis du beskriver jordas tilblivelse og utvikling som et år, så er vår tid det siste sekundet før klokka slår tolv på nyttårsaften, og i løpet av den tiden har vi forbrukt mer ressurser enn alle som levde før oss. Det er noe å tenke på mens vi ergerlig banner fordi vi kunne ha spart 13 kroner og 68 øre på å vente med å tanke opp bilen til neste bensinstasjon.

Good planets are hard to find
Vi vil jo egentlig leve miljøvennlig. I hvert fall tror 07-06-05 at folk flest ønsker å gi sitt bidrag til at både jorda og fremtidens generasjoner kan leve godt og lenge i landet. Allikevel er det slike trivielle ting som bensinpriser som opptar oss også, og "forunderlig nok" kunne vi lese i siste utgave av Sosiologisk tidsskrift at de som betegner seg selv som grønne forbrukere faktisk ikke er så grønne allikevel. Ikke den grønneste av de grønne klarer å leve opp til sine miljøholdninger, fastslår sosiolog Erling Holden i rapporten "En rett og to vrange ... : tre teser om miljøholdninger og husholdningenes forbruk". Dersom man sammenlikner to jevngamle respondenter av samme kjønn, med samme bosted, med like mange år utdanning og samme inntekt, vil den grønne likevel forurense mer.

Hvordan i alle dager kan det være mulig? Dette forklarer sosiolog Erling Holden blant annet med at de grønne tar fri fra miljøforpliktelsene. De reiser på lange utenlandsreiser med fly og brenner av et voldsomt energiforbruk. De trenger rett og slett en time out fra engasjementet og avmaktsfølelsen. I en bisetning kan 07-06-05 huske å ha lest noe slikt nå nettopp om selve urfaderen til den norske miljøbevegelsen, Erik Damman. Han og hans kone reiste til København fire ganger i året rett og slett for å kunne ta time out og nyte god mat og drikke vekk fra norske argusøyne. Her hjemme var de pent nødt til å leve riktig asketisk. Så deilig å høre at man ikke må være helt bestandig. I våre øyne ble han faktisk mer helt med disse "avsløringene". Det sier noe om at det er hardt å være helt og at selv den aller beste har behov for en time out underveis.

Men på de områdene der miljøhensyn er mer synlig, som sortering av kildeavfall og kjøp av biologisk dyrkede produkter, er det sammenheng mellom holdninger og miljøvennlige forbruk. Dette tolkes som at det finnes et markeringsbehov for høy miljøbevissthet: Man handler på de områdene som er synlige.

Så grønne forbrukere svir av kvoten sin på utenlandsreiser og gjør helst synlige grønne handlinger. Men som Unn Conradi Andersen i Dagbladet 25. oktober også konkluderer. Det må være bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre noen ting. "Med sine lange forurensende flyreiser bort fra miljøengasjementet sørger de grønne for å holde liv i sin egen bevegelse. Vi får tro det er en uintendert konsekvens. Det fjerner uansett ikke det faktum at vi trenger store strukturelle endringer for å stoppe klimaendringene. Den nye miljøvernministeren Helen Bjørnøy må legge til rette for at individene klarer å oppfylle samfunnets miljømålsetninger. Den største risikoen er sannsynligvis å la være å gjøre noe."

Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
Johann Grip

Slapp av litt a´
"Slapp av litt a´." Har du hørt den før? Kanskje du hører den stadig vekk fra barna dine. En melding som bare preller av, når det kommer fra barna. For hadde de bare visst hvor liten grunn du har til å slappe av. Det skjønner jo ikke de. Eller, kanskje det er akkurat det de gjør.

Det tror Birgitte Siem, forfatter av boka med akkurat denne samme tittelen "Slapp av litt a´. Barn om tid voksne og hverdagsliv". Boka kom ut denne uken, og ble tatt godt imot da den ble lansert en grytidlig morgen.

Gjennom ca 100 samtaler med barn fra 5-8 år, har hun blitt kjent med de små menneskenes betraktninger om tid, stress og hverdagslivet. Betraktninger som kanskje ble litt glemt i tidsklemmedebatten som raste i fjor vinter.
- Barna har kommet med ærlige og enkle svar, sier Birgitte Siem. De gjør de litt abstrakte begrepene som tid og stress til noe helt konkret og forståelig. Som f.eks at "Tiden går hele tiden - så den er ikke så lett å forklare" eller "Det burde vært mindre ting å rekke". Dette er ord og bilder som er lette å forstå som voksen. Det er befriende og enkle meldinger."
Birgitte Siem understreker at boken hennes ikke er vitenskapelig forskning med systematisk innhenting av data om hvordan barn opplever dagens hurtige samfunn og hverdag. Hennes intensjon har først og fremst vært å få en stemningsrapport, og å få fram barnas stemme i tidsdebatten. Siem er egentlig litt overrasket over hvor delvis bekymringsløst barna snakker om en egentlig så fullpakket og stresset hverdag. "Og uten at det skal bli en sovepute, så tror jeg det er viktig for foreldrene å vite at barna mestrer hverdagens tempo bedrer enn vi frykter. Men, de små gode øyeblikkene med foreldrene er utrolig viktige. Dette må det være plass til," understreker Birgitte Siem.

Og budskapet fra barna er egentlig enkel: slapp av litt mamma og pappa, ikke bry dere om uvesentlige ting. Ja, så får vi gjøre det da!

Les i alle fall denne setningen!
Les i alle fall denne setningen!
Det er noen som ikke gjør det. Jeg merker det.
Jeg merker: det er noen som
ikke gjør det! - Jaa, jeg kjenner det.
Stoler du ikke på hva jeg sier? Tror du meg ikke
når jeg sier at
det er slik? - At det er noen
som ikke leser den setningen, som nettopp nå
leser dette diktet
men ikke den setningen (eller har lest bare halve,
muligens fordi man tror
at den setningen sier "det samme" som diktets tittel og
man har jo rett i det, man har jo det, det er jo faktisk slik, åh, så
vanskelig en slik ting er å innrømme, åh næ - næ, hva ... hva er nå dette for noe?)
Stig Larsson

"Den 7 juni i år, hundre år etter unionsoppløsningen, rykket 52 store og små norske organisasjoner inn en annonse der de erklærte seg avhengige av Sverige - og av resten av verden. Hittil er dette kanskje det mest sympatiske bidraget som har kommet ut av 2005's "uavhengighetsmarkering". Jeg slutter meg umiddelbart til en slik Avhengighetserklæring," skrev Jan Kjærstad i Dagbladet 21. juli i år. Nå i oktober spør journalist, filmskaper og forfatter Göran Rosenberg igjen om vi er i ferd med å glemme at mennesket ikke bare er fritt, men også avhengig? Han reflekterer over ansvar og medmenneskelighet i sosialdemokratiet i sin bok "Plikt, profitt og kunsten å være menneske", og blir kalt Sveriges svar på Thomas Hylland Eriksen. Som han sier:

Vi må finne tilbake til pliktfølelsen og våge å hjelpe våre medmennesker, også når vi ikke profitterer på det.

Rosenberg undrer seg over hva som vil skje med fellesskapet hvis vi fortsetter på den veien vi går nå:

"Hvordan er samfunnet mulig når mennesker oppfatter seg som uavhengige av samfunnet? Eller opptrer som om vi var uavhengige av samfunnet? Som om vi måtte være frie fra avhengighet av andre mennesker for å kunne være mennesker."

Boken ble en overraskende bestselger i Sverige, og har solgt 30.000 eksemplarer, og utgis nå på Flux forlag. Oslofolk kan bli bedre kjent med ham under "Bok i sentrum" førstkommende lørdag 29. oktober.

Bare se - men ikke lese!
I de store riksdekkende avisene, ligger det i disse dager et avisbilag fra Hundreårsmarkeringen Norge 2005. Her har Hundreårsbrevet fått flotte oppslag, bl. a har en av de som har skrevet Hundreårsbrev blitt intervjuet om sine tanker og motiver for å skrive til sine framtidige slektninger. Morsom lesning og morsomt å vite at dette var et tilfeldig brev trukket ut av haugen på 10.000 brev som nå ligger i Nasjonalbiblioteket. At dette brevet rommet så mange tanker om fortid og framtid gir kraftig gåsehudeffekt når vi tenker på hva som faktisk ligger i glassmonteret nå av tenkte tanker til framtiden. Monteret står i Kafé Andhrimner i Nasjonalbiblioteket. Tilgjengelig for allmennheten, og Nasjonalbiblioteket synes dette er så morsomt at de gjerne ser at flere som kommer innom skriver brev og putter i monteret. I hvert fall ut jubileumsåret. Du kan gjerne sende brev i posten også. Send ditt 100-års brev til ”100-årsbrevet, Nasjonalbiblioteket, P. b 2674 Solli, 0204 Oslo.” Merk konvolutten med navn og fødselsdato.

Ingebrigt Steen Jensen, Gitte Jørgensen og Raske menn

Hva nu lille du?
Tirsdag 15 november skal vi bruke to raske timer til å snakke om langsom tid. Umulig sier du? Kanskje, men hvis du vil se om vi klarer det, er det bare å melde seg på. Arrangementet er allerede en kjempesuksess i våre øyne. I går rundet vi 500 påmeldte. Kommer alle, blir det "stinn brakke!"

ÅRETS TIDER

Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen
med kofferten sin og plukker lauvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.

Så kommer en liten hvit dame
og det er vinteren det, og hun har spade og ryggsekk
med seg og legger snø utover markene, og snøklatter
oppe i trærne, og så gir hun mennesket tykke
skjerf og luer og røk ut av
munnene - og røk ut av pipene
på husene også - og himmelen maler hun kald og
hvit og gir lufta kuldegrader.

Så kommer våren, og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster fargene opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varmere stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen - og menneskene får tynnere klær og varme
smil, og kanskje høye iskrem å bære på.

Så kommer sommeren, og sommeren er en
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt og hvitt og gult
og blått - han henger moreller på greinene og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han
gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tynne sandaler og nakne armer - og på badestrendene
legger han brune piker og brune gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.

Men dypt, dypt inne i skogen, på et
litt hemmelig sted - der sitter allerede høsten
med kofferten sin og gjør seg klar til å
komme tilbake.
Slik går årets tider rundt og rundt
gode venner som rydder opp etter hverandre,
som sår, planter og høster, som henger opp og
tar ned, som pynter og gjør det
vakkert - hver på sin måte
om og om igjen
om og om igjen ...
Arild Nyquist

Øyeblikket - et brev fra 07-06-05

Riddervoldsgate 2
Postboks 2730 Solli
0204 Oslo
Telefon: 24 11 12 14/15
Redaksjon: Elisabet Molander og Kristin Westby

Foto: Elisabet Molander og Kristin Westby . I tillegg, foto av Hundreårsbrevet: Erik Norrud. Illustrasjoner fra boka "Slapp av litt a'", Messel forlag. Det skal innhentes tillatelse for videre bruk.

28. oktober 2005