|
|
Kjære tippoldebarnet mitt
Så rart å skrive til deg - jeg mener - finnes du?
Selvfølgelig gjør du det. Du holder brevet mitt i hånden.
Det er bare så uvirkelig for meg nå. Så utrolig uvirkelig…. men samtidig så nært at det nesten gjør vondt, skriver Vera Kvaal.
Vera Kvaal
De har bedt meg skrive til deg. Om det som er viktig. Det er vanskelig det, for det er så mange ting her i verden som er viktige…. og når man sier dem høyt virker de så banale. At du må være snill mot alle f eks. Men samtidig vokser slike banaliteter til store universer hvis du går inn i dem og virkelig kjenner etter - for hva betyr det å være snill mot alle mennesker, mot alle dyr, mot naturen?
Det er en konsekvens av å respektere livet - og det er den eneste veien til et godt liv for oss alle. Det er kjernen i alt jeg tror på.
Akkurat nå - i det herrens år 2004 synes dette vanskelig. I stedet for snillhet og overbærenhet med hverandre lever vi i en tid hvor folk er redde for hverandre. De tror ondt om hverandre. Da blir det så vanskelig å være et godt menneske. Men ikke umulig. For alt kan forandres - med tid, tålmodighet og godhet.
Det er noen som lever av din redsel, og det finnes krefter som bruker tid på at du skal være redd. Noen tjener penger på at du kjøper alarmer, eller politisk innflytelse på å opprettholde en ide om "fienden". Men den eneste fienden du skal sky som pesten er din egen frykt. Alle mennesker på jorden er tett forbundet, alle har drømmer og alle er gode. Der ondskap oppstår skal du spørre hvorfor den oppsto. Eliminer grunnen til ondskapen. Ikke ta de desperate menneskene som utfører den.
Dette er det viktigste jeg kan si til deg.
God reise gjennom livet mitt kjære tippoldebarn. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å hjelpe til fra den andre siden (hvor nå det er da….).
hilsen din tippoldemor
Vera Kvaal
PS
Dessuten skal jeg hilse fra oldefaren din. Han er 5 år og synes det er dumt at noen hiver søppel i naturen. Husk det også.
| 
|
|
|
