07-06-05 - Diagnose: dyktig

Først på podiet var de to svenske forfatterne Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren som står bak suksessboka Diagnose: dyktig. De innledet med at ordet "duktig" er et svært ladet ord i Sverige, på linje med flink pike i Norge. Det er ladet med like mye prektighet og dumsnillhet og nedlatende klapp på hodet. Etter ordboken er "dyktig" det samme som kompetent, driftig, skikkelig og smart, men som kvinne drar man også med seg alle mulige forventninger til å være omsorgsfull og emosjonelt dyktig.

07-06-05 redaksjonen

Tinni Ernsjöö Rappe og Jennie Sjögren fortalte sin egen historie, om to dyktige unge og ambisiøse journalister som startet i sin første jobb, fulle av ambisjoner og takknemlighet og fullstendig uerfarne i å sette grenser. Det var 1998 og den nye økonomien var fri og grenseløs. De fikk priser for sin journalistiske innsats, og jobbet vettet av seg i et rotterace der man gikk fra hverandre på fredag med "vi sees på søndag", for det var eneste mulighet til å hente seg inn i forhold til jobben og ny arbeidsuke med nye frister og oppgaver.

Men slik kunne det selvsagt ikke fortsette, år etter. Én dag sa det også stopp, for begge to. Jennie Sjögren fortalte at det startet med stadige infeksjoner som endte opp i lungebetennelse. Til slutt sa kroppen stopp. Da sjefen en dag spurte hvordan det gikk, klarte hun ikke å slutte å gråte. Hun gråt seg fra møte til møte oppover i organisasjonen til hun endte hos personalsjefen. Som lot henne jobbe med ett, tydelig og avgrenset prosjekt, med klare retningslinjer og tydelig feed-back. Slik kunne hun igjen begynne å føle seg fornøyd med utførelsen av en arbeidsoppgave.

Tinni Ernsjöö Rappe ga også sin personlige beskrivelse av hvordan hun plutselig ikke var i stand til å jobbe mer. Historien lignet mye på Sjögrens, og om hvordan hun gråt i flere dager, uten stans og uten mulighet til å gjøre noe med det. Til slutt måtte hun oppsøke hjelp. I ettertid ser Ernsjöö at kroppen ga mange fysiske signaler på at den var utbrent, i tillegg til at hun ikke lenger syntes det var å gøy å gå på jobb, være sammen med venner, eller i det hele tatt være sammen med noen. Likevel, ristet hun bare litt på hodet og tenkte, pytt, dette skal jeg da ordne opp i. Hun ble sykemeldt under store protester.

"Diagnose dyktig" er ikke en bok om utbrenthet, men om likestilling. Etter å ha kommet seg litt ovenpå, begynte Ernsjöö Rappe og Sjögren å se nærmere på fenomenet kvinner og sykefravær, og ble rystet av hva de fant. . Økningen i sykefravær er også i Sverige, størst blant unge, høytlønnede kvinner i alderen 24-34, der forventninger på alle arenaer, sitter i ryggmargen. I Sverige var økningen fra 1998 til 2002 på 5000%. I Norge er økningen tilsvarende.

De ønsket å finne fram til årsakene til denne utviklingen, og svaret mener de å ha funnet i den store forskjellen som den dag i dag eksisterer blant menn og kvinner. I boka tegner Ernsjöö Rappe og Sjögren et bilde av dette, og de ga også noen eksempler på konferansen:

Vi behandler våre barn annerledes, nesten uavhengig av hvor bevisste vi ønsker å være. Forskningen viser at antall centimeter man lar en gutt krabbe bort er markant større enn sammenlignet med en jente. I barnehager bruker man jentene bevisst som fredsmeglere mellom to kranglete gutter ved matbordet. Og ut på tur, aldri sur - jente og gutt hand i hand. Det forventes at en toårig jente er flinkere til å kle på seg enn en toårig gutt, men han får rosen. I voksenlivet er det fremdeles slik at mannen er perfekt når han henter i barnehagen kl 14 eller er med på tilvenning.

Kvinner har høyere utdannelse og bedre karakterer, men får lavere lønn. Og, er faktisk dårligere på lønnsforhandlinger. Oppfatningen hos kvinner er at lønn er en bekreftelse på sin arbeidsinnsats. I Sverige er 13% kvinnelige ledere i børsnoterte selskap. Og i lyset fra lyskasteren er fallet mye større for kvinner. Det er fortsatt slik at en kvinne blir representant for sitt kjønn når hun begår feil eller mislykkes. Mens menn blir oppfattet som kun ansvarlig for seg selv.

Man skulle tro at kvinner og menn behandles rettferdig i rettsystemet. Studier av voldtektssaker forteller at dette på langt nær er tilfelle. Unge, voldtatte jenter legger skylden på seg selv og får dette bekreftet gjennom spørsmålsstillingen i forhør og rettssal. Man skulle jo forsøke med den samme type formuleringer til en gutt som hadde blitt frastjålet sin Rolex på gaten - "hadde du på deg en Rolex kan du bare ha det så godt".

Undersøkelser gjennomført i helsetjenesten viser at når kvinner og menn kommer med de samme symptomene til legen, vil menn som oftest bli sendt til prøvetaking og få diagnosen depresjon. Kvinner opplever at det ikke foretas noen prøvetaking eller fysiske undersøkelser, og de får gjerne diagnosen utbrent.

Er det verre nå?
Ja, mener Ernsjöö og Rappe. Organisasjonene er blitt mer grenseløse og fleksible. Det betyr også at det er færre retningslinjer, strukturer og hierarkier å forholde seg til og holde seg fast i. Innovasjonstakten er høyere, og ofte har bedriftene økonomiske vanskeligheter. Mange fellesfunksjoner er rasjonalisert bort, hver enkelt skal gjøre mer og kunne mye mer.

Massemedia har eksplodert og strekker ut økende krav på privatpersonen. Nye idealer, trender, bilder å leve opp til legger lista høyt for vellykkethet, vakre hjem og vakkert ytre. Bildet av den brødbakende, lykkelige "frun" blir idealet. Veksten i interiørmagasin viser tall på 1,8 mill nye lesere. Man kjenner seg stresset og jaget av alle disse idealene, og av alle andres dyktighet. Samtidig som man innerst inne spør seg selv " Hvordan orker de det egentlig?" Hvordan rekker de å sette deigen når de kommer hjem? Hva er det de ofrer eller prioriterer bort??

Erfaring hjelper til å sette grenser. Er man fersk i arbeidslivet, vet man ikke hva som er en normalarbeidsdag. Samfunnet vi lever i har blitt svært krevende ift kvinnerollen, der utnyttelse av kvinnekroppen er sterkere fokusert i reklame og mediebildet, flere rammes av anoreksi og bulimi, antallet brystimplantater fyker til værs og ms Universe er mest sette program.

Men, vel så nedslående, sier Ernsjöö Rappe og Sjögren, er at vi trodde at man i Sverige og Norge var likestilte. Man tror faktisk at likestillingen har kommet lenger enn den faktisk og reelt har gjort. Undersøkelser viser at det gamle kjønnsrollemønsteret sementerer seg når man har fått barn nr 2, og man "skammer seg" over at man ikke er likestilte hjemme.

Addisjonstress
I det hurtige samfunnet vi lever i, er det mye enklere og raskere å snuse på hva andre gjør, enn å kjenne på sin egen magefølelse, for å finne ut hva som er viktig og riktig for en selv. For magen sitter som regel oppe i halsgropen allikevel. Vi jager og gnager og legger på med nye planer og aktiviteter. Vi hører på andres planer og aktivitetsnivå og strekker prestasjoner og ambisjoner om hvor vakkert og fint alt skal bli. Dette kalles addisjonsstress. Det å bevisst eller ubevisst sammenligne seg med andre mennesker og deres prestasjoner.

Vi må slutte å sammenligne oss med andre, var oppfordringen fra Ernsjöö Rappe og Sjögren. Det er viktig å kjenne på sin egen prioriteringsprofil. For å unngå å la seg overvelde av andres prioriteringer og evne til å få til alt, må vi skrape litt i overflaten for å finne ut hva andre egentlig gjør. For det er jo klart at noe må tas bort for å få plass til noe annet.

Alt må ikke hende nå. Du er en person med ett liv, som Ernsjöö Rappe og Sjögren sier. En kvinne lever gjennomsnittlig 82,1 år, en mann 77,3. Alt må ikke skje i perioden 25 til 42,5.

Vi må stikke hull på superkvinne-myten
Superkvinnen som raser videre mot nye prosjekter hele tiden, har karriere, familie, tid til venner og sosialt liv, trener, steller hage, har perfekt hjem og baker brød og får tid til litt håndarbeid også. Salen ble spurt i hvilken grad de faktisk kjente seg igjen i disse beskrivelsene, og hvilket forbilde de syntes de selv var. I tillegg ble salen oppfordret til å diskutere og komme frem til noen gode råd til forsamlingen.

Problemstillingen engasjerte, og følgende konkrete råd kom opp:

Være klar og tydelig i prioriteringer i både jobb og privat

Være medmenneskelig, ta ansvar for hverandre, være der for hverandre, lytte

Ta kontakt når noen har problemer

Sette grenser for seg selv, å ikke bare være ja-menneske, men være litt egoistisk, prøve å si nei

Gi litt mer blaffen

Være litt mer tydelig, ærlig med hvordan du kjenner det, hvor grensen går

Se sine prestasjoner i perspektiv, gå tilbake og se; hva fikk jeg gjort

Si nei uten dårlig samvittighet (ikke bare leppenes bekjennelse)

Vær tydelig med det du vil selv

Vær stolt av deg selv på godt og vondt

Gi deg selv lov til å stoppe opp, reflektere og føle hva som er best for deg selv

Kjøp kakene!

Bare et innredningsmagasin annenhver måned

Forbruk mindre

Hva er egentlig viktig? Feire barnebursdag uten slit!

Avslutningsvis ga Ernsjöö rappe og Sjögren sine tips og råd:

Slutt å sammenligne deg med alt og alle

Gjør mer av det du liker

Gjør mer av det du er god på

Lag liste over noe du verdsetter hos din kollega - og bytt liste med hverandre. (Det er ikke meningen at vi skal være like hverandre)

Ta vare på de små gylne øyeblikkene - de vi alle har tilgang til, men sjelden oppsøker

Engasjer deg feministisk. Det er mer konkret å være irritert enn deprimert

Still flere krav til partneren enn deg selv

Still krav til sjefen. Sjefens rolle er faktisk å bestemme hva man skal prioritere og hvem som skal gjøre hva.

Alt trenger ikke være perfekt. Bryt konkurransen om hvor bra det skal være.

14. oktober 2004