|
|
Kjære barnebarns barnebarn
I disse dager går jeg rundt og venter på at din bestemor eller bestefar skal fødes. Jeg skal bli mormor for aller første gang. Jeg gleder meg veldig, er både spent og lykkelig, men også fryktsom, forteller Sylvi Graham, ordfører i Oppegård.
Sylvi Graham, ordfører i Oppegård kommune
Jeg tenker på hva som ligger foran den lille - på hva slags liv som venter, på hvordan verden vil utvikle seg og være å leve i i barnets levetid. Vil det være krig? Vil det være et miljø som er rent og godt? Vil de endringer som skjer i samfunnet være til det bedre?
Så tenker jeg også på hvordan du selv mon tro kan ha det om 100 år fra nå - når du leser dette og vet mye om hvordan livet var for dine besteforeldre, mine barnebarn. Vi får ikke snakket sammen om dette, vi får aldri truffet hverandre, men vi er bundet sammen, du og jeg - av familiebånd. Slik er slekters gang.
Jeg håper at man i din tid verdsetter familien, at det lille univers, som familien er, har en sterk stilling i samfunnet og at politikerne har gjort og gjør beslutninger som gjør det mulig. Som gjør det mulig å ha tid og opplevelser sammen, å være der for hverandre i tunge og glade stunder, og gjør det mulig å ta de valg som man selv vet er best for deg og dine nærmeste.
Familien er det viktigste jeg har, familien gir meg glede og mitt liv mening - derfor er den kommende begivenheten jeg nettopp fortalte deg om, så viktig for meg og derfor er det med følelse jeg skriver til deg som er mitt barnebarns barnebarn.
Her i Oppegård lever de aller flest innbyggerne gode liv i år 2004 - vårt samfunn har sikkerhetsnett som gjør at ingen skal mangle noe livsnødvendig. Velferden i vårt land og i vår kommune er svært godt utbygget. Det har du sikkert lest om. Vi har vann, mat og boliger. Vi har omsorgsinstitusjoner med god standard. Vi har gode skoler og frisk natur å ferdes i. De aller fleste har råd til bil, til å reise på ferier, ja, levestandarden er høy. Likevel er det mange som ikke er fornøyde. Vi vil hele tiden ha mer! Mer status, mer goder, mer ting. Ja takk jeg har, men jeg vil ha mer - synes å være tidens tanke. Altfor ofte synes vi å glemme at mange rundt i verden lever under fattigdomsgrensen. Vi glemmer også at hvis man hele tiden jager etter mer - så går man glipp av gleden over det som er i nuet. Det kommer aldri tilbake. Vi burde ha funnet ut at materielle ting alene sjelden kan gjøre oss lykkelige.
I min levetid har den teknologiske utviklingen gått svært fort. Jeg har vært der mens den har vokst frem. Min far hadde ingen pc, - jeg er blitt helt avhengig av både datamaskinen og mobiltelefonen. Men mitt liv blir forandret av disse maskinene, og ikke alltid til det bedre. Blant annet er de med på å sørge for at mye mer presses inn i min oppmerksomhet hver dag. At alt skjer så mye fortere og mange venter svar fra meg, fort, fort. Jeg griper meg derfor i å fundere på hvilke nye oppfinnelser som har kommet i din tid og som styrer ditt liv?
I år 2005 skal Norge markere at vi feirer 100 år som selvstendig nasjon. I den forbindelse er det initiativet tatt som gjør at jeg nå sitter og skriver dette hundreårsbrevet. I den samme forbindelse er det også tatt initiativ for å få oss til å tenke på tid. Tid som går og tid som kommer. Bruke tiden riktig og sette av tid til hverandre. Jeg tror det er fryktelig viktig.
Jeg ønsker for deg at det slitsomme jaget etter hele tiden å få mer - ikke er sentrum i ditt og dines liv. At du også kan gjøre som jeg gjorde for noen dager siden - gå i skogen og plukke bringebær og blåbær som jeg nå har syltet. At du også kan få oppleve tilfredsstillelsen ved å ferdes i naturen og høste av den. Visst kan vi få kjøpt alt hva hjertet begjærer i butikkene, men felles opplevelser, tid sammen og gode stunder sammen kan ikke kjøpes. Det er verdier man selv må rydde plass til i sine liv.
Jeg er svært engasjert i kommunen vår - siden 1995 har jeg vært valgt som ordfører i kommunestyret i Oppegård. Det gir meg et særskilt ansvar, for å prøve å påvirke at det Oppegård som dere våre etterkommere opplever om 100 år er godt!
Også i Oppegård går utviklingen fort. Mange vil flytte hit, for dermed å bo rett utenfor vår vakre hovedstad, men samtidig bo litt grønt og landlig. Vi som er politikere her nå, forsøker å ta vare på de grønne verdiene i bygda vår, som vi kaller kommunen. Vi vil tillate utbygging slik at våre unge kan få en bolig, men på en slik måte at dere i fremtiden fortsatt kan finne Oppegård som en god kommune å bo i, med tilgang til både grønt terreng og rent vann. Derfor har vi også meldt Oppegård inn i bevegelsen "Norske Helse og Miljø kommuner", vi ønsker stadig å ha fokus på miljøet i kommunen vår. Det er ganske krevende å passe på at vi ikke gjør vedtak i dag som vil være skadelige for fremtiden. Men vi prøver. Det
kan også kalles å ha fokus på verdier. Det kan kalles å ta ansvar.
Jeg håper at også du bor i en verdistyrt kommune. Og at det i din tid også er riktig mange som er med og tar ansvar og diskuterer verdier! Hvis ikke, kan jo du og dine begynne?!
Lykke til!
Mange hilsener fra din tipp oldemor
Sylvi Graham
Ordfører i Oppegård
(Sylvi Graham er nå blitt statsekretær i Utenriksdepartementet, etter å ha vært ordfører i Oppegård siden 1995)
| 
|
|
|
